Landbruksministerens nye klimamelding, som ble lansert i dag, unnlater å diskutere produksjon og forbruk av kjøtt, et livsviktig tiltak som både vil bidra til reduserte utslipp fra landbruket globalt og frigjøre jord til å fø verden.
- Det er nedslående at landbruksministeren på denne måten ser bort fra det faktum at husdyrnæringen globalt forårsaker 18 prosent av de globale klimautslippene og at næringen forbruker mer menneskemat enn den produserer, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.
Norge er bortimot selvforsynt med kjøtt, men 40 prosent av kraftforet til norske husdyr importeres. Denne soyaimporten fra Brasil bidrar indirekte til et stadig økende press på regnskogen.
-Mer kjøttproduksjon til en stadig mer kjøttspisende befolkning i Norge gir ikke rom for mer matproduksjon for verdens fattige, mener Hermstad. Derfor bør staten som et første steg legge ned det statlige Opplysningskontoret for kjøtt, som bruker 60 millioner hvert år for å fremme økt kjøttforbruk i Norge.
Det er meningsløst at landbruksministeren legger opp til at nordmenn skal kjøpe mer og mer mat, noe som gir mer kasting av mat, økte klimagassutslipp og større press på verdens arealressurser, avslutter Hermstad.
Fakta: Kjøttforbruket pr innbygger i Norge har økt med 51 prosent fra 1989 til i dag, fra 54 kilo pr pers til 81,5 kilo. FAO-rapporten "Livestock's long shadow" som kom i 2006 anslår at husdyrnæringen står for 18 prosent av de globale klimagassutslippene.
Kontaktperson: Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, tlf 9803 6762
Økonomiske virkemidler som favoriserer miljøet, for eksempel miljøvennlige tjenester, økologiske varer og ressurssparende teknologier.
At miljøskadelig forbruk begrenses. Redusert forbruk av kjøtt og andre animalske produkter for å minimere klimagassutslipp, arealbeslag og presset på det biologiske mangfoldet.
Informasjon på alle varer som viser miljøbelastningen ved produksjonen. Maksimalgrenser for miljøbelastning fra ulike varetyper.
At kommunene får påbud om å hente kildesortert avfall hjemme hos alle husholdninger.
At målet om stadig økende kjøpekraft for alle nordmenn erstattes med krav om kortere arbeidstid, økt lønn for de med lavest inntekt og større overføringer til mennesker i fattige land.
Regulering av markedsføring og reklame slik at omfanget reduseres.
Planløsninger i byer og tettsteder som er tilpasset alle befolkningsgruppers behov, særlig må barna og flere grønne lunger bli prioritert.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.