På Polet finner man fortsatt den israelske vinen fra de okkuperte Golanhøydene. For å omgå problemet med villedende merking har de nå fjernet ordet ”Israel” fra vinlistene.
Likevel har Polet importert den omstridte vinen – og merket den som israelsk.
Etter pressedekningen i fjor, fortsetter importen som tidligere, men én forandring har blitt gjort. Vinmonopolet har fjernet henvisningen til opprinnelseslandet Israel. Der hvor det i vinlistene før sto ”Israel, Galilea”, står det nå ”Øvrig opprinnelse, Galilea”. Den nye merkingen kommer fram på Vinmonopolets hjemmesider.
– Vi valgte å fjerne henvisningen til opprinnelsesland blant annet på grunn av oppmerksomheten saken fikk, sier kommunikasjonsleder i Vinmonopolet, Halvor Bing Lorentzen til Norwatch.
Han påpeker at dette også skal gjenspeiles på hyllene på Vinmonopolet. Det er to polutsalg som nå har produktet på lager. I ett av utsalgene, i Oslo, står det imidlertid fremdeles ”Israel” på hylla med okkupasjonsvinen.
Dette sier han er en glipp, som må skyldes at oppdaterte etiketter ennå ikke har nådd den aktuelle butikken.
– Den feilmerkingen skal rettes opp, sier han.
Bing Lorentzen påpeker at det ikke finnes en offisiell norsk boikott av varer fra det okkuperte området. – Men det å fjerne opprinnelseslandet fra vinlistene, er ikke det å bare skyve problemet under teppet?
– Vi mener at vi nå har funnet den beste løsningen på den situasjonen vi er i, sier han til Norwatch.
Spade for en spade Midtøsten-ekspert og PRIO-forsker Hanne Eggen Røislien påpeker at man ved å merke vinen ”Galilea”, likevel gir en form for anerkjennelse til at området er israelsk.
– Jeg vil ikke gå inn i boikott-debatten. Men, dette er en israelsk vin, og hvis Vinmonopolet skal importere derfra får man kalle en spade for en spade, sier Røislien.
Hun peker på at navnet ”Galilea” i snever forstand er brukt om området i Nord-Israel ved Genesaretsjøen, hovedsakelig på vestsiden, men også øst-siden der Golanhøydene ligger. Den syriske befolkningen ville aldri brukt ordet ”Galilea” om Golanhøydene
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.