Video: I moder jords navn

Flere videoer

Aktuelt Vi mener Grønn økonomi Behov for nye økonomiske modeller
Behov for nye økonomiske modeller Skriv ut Legg til i Facebook E-post
mandag 16. februar 2009 10:30
Det hittil nærmest udiskutable mål i industrialiserte land har vært en vekst i materielt forbruk fremskaffet gjennom en produksjonsvekst.
(En kommentar til Trond Wormstrands artikkel Uendelig vekst på en endelig klode?)

Av siviløkonom Jacob Bomann-Larsen

Det hittil nærmest udiskutable mål i industrialiserte land har vært en ubegrenset vekst i materielt forbruk fremskaffet gjennom en ubegrenset produksjonsvekst. Denne produksjonsveksten er blitt målt som vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) og kalt økonomisk vekst. Dette udiskutable målet er nå gradvis i ferd med å bli diskutabelt.

Det udiskutable er blitt diskutabelt
I St. meld. 40 (1998-99) om forbrukerpolitikk står det: ”Industrilandenes materielle ressursforbruk er jevnt over for høyt og må reduseres. Økt livskvalitet må erstatte økt materiell levestandard som overordnet mål for samfunnsutviklingen. …For å bevege produksjon og forbruk i bærekraftig retning er det behov for en overordnet og politisk bestemt kursendring, som må innbefatte bl.a. …[R]edefinering av økonomiske begreper og modeller, ved at disse tar opp i seg et økologisk perspektiv.” I St.meld. 19 (2002-03) om økonomisk globalisering står det: ”I følge UNEPs Global Environmental Outlook 2000 må ressursforbruket i industrialiserte land ned til en tiendedel av dagens forbruk dersom tilstrekkelige ressurser skal kunne anvendes til å dekke behovene i fattige land. …Bærekraftig produksjon og forbruk forutsetter at det gjøres samfunns- og bedriftsøkonomisk rasjonelt å skape størst mulig nytte med minst mulig ressursinnsats. I tillegg må befolkningene i industrilandene forberedes på at fremtidig økning i deres livskvalitet kan og bør skje med et betydelig lavere ressursforbruk.”

Uendelig materiell vekst på en endelig materiell klode?
I  artikkelen ”Uendelig vekst på en endelig klode?” på Framtiden i våre henders hjemmeside stiller Trond Wormstrand en rekke svært viktige spørsmål om dagens økonomiske vekstpolitikk. Hans hovedspørsmål er: ”Hvorfor i all verden har alle nasjoner, uansett materielt nivå, en vedvarende økonomisk vekst som mål på en jordklode som ikke vokser?” Han underbygger hovedspørsmålet med en rekke begrunnete underspørsmål. Det er ikke her plass til å forsøke å gi svar på alle underspørsmålene. Jeg skal konsentrere meg om ett poeng, nemlig at en av flere viktige grunner til at den økonomiske veksttankegangen sitter så fast, ligger i den rådende økonomiske hovedmodell og dens manglende forhold til naturen. Vi trenger nye økonomiske grunn- eller hovedmodeller.

Reduction by design
Hittil har all reduksjon i det totale ressursforbruket skjedd gjennom uønskede økonomiske kriser – senest i 2008, og hver gang har det overordnede målet vært å øke forbruket igjen. Og i stor grad med god grunn – i det minste på kort sikt. En krasjlanding av forbruket er ingen god løsning. Det vi nå trenger er derimot en ønsket og villet gradvis og planmessig reduksjon av overforbruket på permanent basis – reduction by design. Vi trenger et optimalt (best mulig) og ikke et maksimalt (mest mulig) forbruksmønster og forbruksnivå. Vi trenger en samfunnsøkonomisk termostat som forteller oss når nok er nok, for nok er også best. Dette krever både teknologiske, politiske, verdimessige og livsstilsmessige endringer. Men det krever også endringer i de grunnleggende økonomiske modeller og tenkesett dersom vi skal utvikle en økonomi som kan håndtere en situasjon med et permanent lavere ressursforbruk

Ny preanalytisk visjon
Vi trenger en ny preanalytisk visjon – et paradigmeskifte i den økonomiske tenkning dersom vi skal kunne virkeliggjøre en global bærekraftig utvikling. Jeg skal nedenfor skissere en slik ny preanalytisk visjon eller forståelse av økonomien - som jeg her vil kalle en bærekraftig økonomi - og sammenholde den med dagens rådende økonomisyn. Noen av de fremste pionerene bak denne nye økonomiforståelsen er økonomer som Kenneth E. Boulding , Nicholas Georgescu-Roegen ,  E.F. Schumacher (r) og Herman E. Daly . Se også The International Society for Ecological Economics. 

Økonomien som helheten
Det rådende økonomisynet er å se på den globale økonomien som helheten. Naturen blir sett på som deler av eller sektorer i samfunnsøkonomien. I de rådende økonomiske modeller er det økonomiske kretsløp beskrevet som et kretsløp av abstrakt bytteverdi/pengeverdi/markedsverdi mellom produsenter og konsumenter, men uten noen tilknytning til naturen. Det blir som å beskrive menneskets blodsirkulasjon, men glemme at mennesket også er tilknyttet naturen gjennom sitt fordøyelsessystem. Økologien blir sett på som et delsystem eller undersystem av det overordnede og helhetlige økonomiske systemet.

Økonomien som delsystem
I en bærekraftig økonomi ser en derimot på økonomien som et åpent delsystem eller undersystem av det større økologiske systemet. Det større økologiske systemet ses på som endelig, ikke-voksende og materielt lukket - med unntak for innstrømmende solenergi. Den økologiske økonomien har de termodynamiske naturlovene som et sentralt utgangspunkt.

Økonomisk og uøkonomisk vekst
Hvis økonomien representerer helheten, kan den vokse uten grenser. Det er ingenting utenfor som den skrubber i mot. Således kan vi ha ubegrenset økonomisk vekst og spørsmålet om uøkonomisk vekst blir absurd fordi det ikke oppstår kostnader i forbindelse med denne veksten. Men hvis samfunnsøkonomien bare forstås å være et delsystem av det større økologiske systemet, vil økonomiens materielle vekst i økende grad skrubbe mot andre deler av det endelige og ikke-voksende overordnede økologiske systemet. Det betyr at veksten har kostnader forbundet med seg, og vi må gi opp noe (alternativkostnad) som pris for veksten. Hovedpoenget er at når økonomien blir vurdert som et delsystem, har veksten en kostnad som den ikke har dersom økonomien kunne ekspandere ubegrenset. Derfor vil spørsmålet om uøkonomisk vekst være grunnleggende sentralt når økonomien forstås som bare å være et delsystem. Uøkonomisk vekst har vi når vekstens (marginal)kostnader overstiger (marginal)nytten. Optimal materiell størrelse på økonomien har vi når den materielle vekstens marginale kostnader er lik dens marginale nytteverdi. Optimal produksjonsstørrelse er selve hovedproblemstillingen i bedriftsøkonomien (mikroøkonomien), men merkelig nok ikke noen problemstilling i det hele tatt i samfunnsøkonomien (makroøkonomien). Og dette til tross for at makroøkonomien er det aggregerte uttrykk for alle mikroøkonomiene. Men dette blir likevel logisk dersom man ser på makroøkonomien som helheten der det ikke er noe utenfor.

Fra maksimalt til optimalt forbruk
Spørsmålet om optimal (gunstigst mulig) størrelse på samfunnsøkonomien relativt til jordens bæreevne er kanskje den viktigste forskjellen på de rådende økonomiske modeller og bærekraftige økonomimodeller eller økologiske økonomimodeller, som noen kaller det. I de rådende modeller vil målet i praksis være makimalt forbruk med et optimalt produksjonsmønster, mens i en bærekraftig økonomimodell vil målet være maksimal livskvalitet med et optimalt forbruksmønster. Optimalt forbruk vil bety et lavere ressursforbruk enn maksimalt forbruk.

Tre økonomiske hovedproblemstillinger
Det er, slik jeg ser det, ut fra en bærekraftig tankegang tre økonomiske hovedproblemstillinger:
  1.  effektiv anvendelse (allokering) av innsatsressursene,
  2. rettferdig fordeling av godene, og 
  3. optimal materiell størrelse på samfunnsøkonomien relativt til naturens bæreevne/tålegrenser.

Markedet er den mest effektive institusjon vi kjenner til å sikre effektiv ressursanvendelse. Rettferdig fordeling og optimal størrelse kan derimot ikke oppnås av markedet alene. Det vil i tillegg kreve politiske beslutninger mht. ressursuttak og omfordeling, samt rettigheter og plikter.  Dagens rådende økonomiske tenkning og modeller erkjenner problemstilling 1 og 2 ovenfor, men legger det meste av vekten på spørsmålet om effektiv allokering. En bærekraftig økonomisk tenkning erkjenner både 1, 2 og 3 ovenfor. Denne tenkningen erkjenner betydningen av markedsøkonomien, men legger betydelig større vekt enn dagens rådende tenkning på spørsmålene om rettferdig fordeling og optimal størrelse.

Prinsipielt burde de tre ovennevnte økonomiske hovedproblemstillingene løses i følgende rekkefølge:
  1. Optimal størrelse. Først bør en ta stilling til hvor mye ressurser som samlet er forsvarlig å bruke i forhold til naturens tålegrenser og tjenesteytende kapasitet (det tas her hensyn til både verdens fattige og kommende generasjoner).
  2. Rettferdig fordeling. Når man har funnet ut hvor mye ressurser som det samlet er forsvarlig å bruke, bør en fordele dem rettferdig (avtaler om fordeling av eiendom, kjøpekraft, rettighet, plikter m.m.)
  3. Effektiv allokering (bruk av markedsmekanismen). Når 1. og 2 først er sikret, vil bærekraftens økologiske og sosiale dimensjon langt på vei bli bygget inn i markedsøkonomiens prissetting. Således vil en kunne få et effektivt marked der de sosiale og økologiske kostnader blir reflektert i prisene, og der de som er opphav til de sosiale og økologiske kostnader, selv må stå ansvarlig for dem gjennom høyere priser.

Problemstillingene ovenfor bør drøftes mye grundigere (og noen har allerede gjort det lenge) enn hittil dersom vi skal kunne oppnå en samfunnsøkonomi som kan håndtere en situasjon og utvikling uten overforbruk og som ikke sliter ned naturkapitalen.


Kommentarer (0)Add Comment
min/maxVis/ skjul kommentarer

Skriv kommentar
feedVis/ skjul kommentarformular
mindre tekstfelt | større tekstfelt

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 
Kontakt oss | Personvern | Gi tilbakemelding | RSS | Sidekart| Bli medlem | Støtt oss
© Framtiden i våre hender | Fredensborgvn. 24G, 0177 Oslo | Telefon: 22 03 31 50 | E-post: post@framtiden.no
Følg oss: Følg oss på Facebook Følg oss på TwitterFølg oss på YouTubeFå en mating med siste nytt fra FIVH