
Et selskap som legger listen lavt ved å mene at minstelønn kan være godt nok, er den svenske klesgiganten Hennes & Mauritz. Selskapet har over 1500 butikker i rundt 30 land og leverer kjempeoverskudd år etter år.
- Det er både forbausende og skuffende at en av verdens største klesaktører som har mange ansatte som jobber med etikk, og som tjener enorme summer på å selge billigklær til forbrukerne ikke har en policy som sikrer tekstilarbeiderne en anstendig lønn, sier Carin Leffler. Hun er koordinator for kampanjen Rene klær som er drives av Framtiden i våre hender i samarbeid med Handel og Kontor og Changemaker.
I mange land hvor klær for det norske markedet produseres, er minstelønningene svært lave og dekker sjelden de grunnleggende behov hos arbeiderne. En levelønn er derimot en lønn som dekker de grunnleggende behov en familie har slik som mat, rent vann, husrom, klær, utdanning for barna, grunnleggende helsestell og litt ekstra til sparing eller uforutsette utgifter.
Den norske klesaktøren Voice AS, som driver kleskjedene Voice of Europe, Boys of Europe, Vic og Match har heller ikke krav om levelønn i sine etiske retningslinjer.
I fjor kom 54 prosent av den norske importen av klær fra Kina. Bangladesh, India og Tyrkia er andre sentrale land Norge importerer fra. Det som kjennetegner disse landene er at de er såkalte lavkostland hvor det er svært billig å produsere klær og sko.
Alle kleskjedene som dekkes av undersøkelsen har produksjon i mange land, men ingen eier tekstilfabrikkene selv. - Hvis hennes lønn skulle økes fra dagens minstelønn pr. måned på 1851 taka til en levelønn på 4500 taka ville det bety økte arbeidskostnader per plagg på mindre enn 20 øre. Det er en latterlig lav kostnad som ikke vil merkes på prislappen i det hele tatt, sier Leffler.
Selv om ingen av de undersøkte kleskjedene har innlemmet et utvetydig krav om en levelønn i sine etiske retningslinjer, er det én kleskjede som arbeider svært forpliktende for å sikre arbeidernes rettigheter i leverandørkjeden. Spanskeide Inditex Group, som blant annet eier Zara og Massimo Dutti, og har flere butikker i Norge, signerte sist år en såkalt global rammeavtale om grunnleggende arbeiderrettigheter med Tekstilarbeiderinternasjonalen. Den omfatter alle selskapets leverandører.
- Dette er svært positivt og et stort skritt i riktig retning for å sikre arbeidernes rettigheter, herunder retten til kollektive lønnsforhandlinger som gjør at tekstilarbeiderne kan forhandle seg fram til høyere lønninger uansett i hvilket land fabrikken ligger, mener Leffler.

En levelønn bør helst komme i stand ved kollektive forhandlinger mellom arbeiderne og selskapets eiere. Hvis slike forhandlinger er vanskelige eller umulige på grunn av mangel på fagforeninger eller undertrykking av faglige rettigheter, er det mulig å beregne en levelønn ut ifra lokalsamfunnets gjennomsnittlige levekostnader.
Det finnes med andre ord ingen som helst unnskyldning for at klesselskapene ikke skal starte en prosess for å betale en høyere pris for varene. Det er en forutsetning for at arbeiderne skal kunne forhandle frem en høyere lønn.
Vårt krav er at kleskjedenes etiske retningslinjer skal inneholde krav om levelønn og at klesselskapene gir en klar beskrivelse av hvordan intensjonen om en levelønn skal omsettes i praksis. For arbeidere som syr klær til norske forbrukere utgjør dette forskjellen mellom et liv i relativ fattigdom, eller en mulighet til et anstendig liv.
Les hele arbeidsnotatet "Neppe en lønn å leve av". 163.00 Kb
Les "Levelønn for fattige ny kampsak" i E24
Kontakt: Carin Leffler, kampanjekoordinator Rene klær, tlf