Meldingen beskriver hva staten kan gjøre som eier og investor, men mangler dessverre en analyse på det viktigste området, nemlig hva regjeringen kan gjøre som reguleringsmyndighet, mener Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Konsekvensen er at dagens vekt på frivillighet fortsetter, selv om dette ingen måte har vist seg å være effektivt for å sikre at multinasjonale selskaper faktisk bidrar til reduksjon av fattigdom eller bedre miljøstatus i fattige land, mener Hermstad.

Meldingens forslag om opplysningsplikt om etikk er bra, men det trengs langt mer ressurser til overvåking og etterforskning av hva selskapene faktisk gjør. Sanksjoner er heller ikke omtalt.

- Dette vitner om stor naivitet fra myndighetens side, mener Hermstad, som betviler at slike prinsipper ville blitt gjort gjeldende overfor enkeltindivider som begår voldskriminalitet, eller overfor bilister som gjentatte ganger bryter trafikkreglene.

Uten statlige ressurser til etterforskning og reelle sanksjonsmuligheter, vil det eneste effektive virkemidlet være frykten for negativ publisitet for selskapene. Som drivkraft for mer samfunnsansvar er dette utilstrekkelig, selv om Framtiden i våre hender gjennom Norwatch-prosjektet vil gjøre sitt ytterste for å overvåke norske bedrifter.

- Dersom ikke den rødgrønne regjeringen mener at enhver bedriftsetablering alltid er av det gode, er regjeringen enten svært naiv eller svært kortsynt. Regjeringen bør bruke finanskrisen som en anledning til å skrive deler av denne meldingen på nytt, og særlig bruke mer tid og krefter på å finne ut hvordan staten kan forsterke sin rolle med mer styring, mer overvåking og klare minimumskrav til alle bedrifter på områder som klima, sosiale standarder og etikk, avslutter Hermstad.

Kontaktperson: Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, 9803 6762

Se vårt innspill til Stortingsmeldingen om bedrifters samfunnsansvar.

blog comments powered by Disqus