Store penger til grønne krisetiltak

Av Arild Hermstad, leder Framtiden i våre hender

Økonomikrisen vil bli løst, forhåpentligvis i løpet av få år. Stoltenberg har sagt klart og tydelig at han vil gjøre det som trengs for å løse den. Penger spys ut. Klimakrisen, derimot, må løses innenfor en kostnadseffektiv ramme, har vi forstått. Den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt formulerte det slik i Poznan: Vi må ikke bruke mer penger enn det som er nødvendig for å løse klimakrisen. Det er jo mange andre problemer som vi også trenger penger til, sa han. Er det mangelen på akutt krisestemning for klimaet som har bidratt til at statslederne ikke reagerer kraftfullt og resolutt for å kutte utslippene?

En normal økonomisk utvikling kan ikke være ensbetydende med økende naturødeleggelser og oppvarming av kloden.

Klimakrisen krever en type lederskap som vi knapt har sett i Norge. Stoltenberg, Halvorsen og Navarsete har i løpet av de nærmeste månedene to muligheter til å vise lederskap. Stimuleringspakken som skal komme på nyåret er den første. Framtiden i våre hender har krevd at regjeringen må bruke pengene slik at de skaper grunnlag for en grønn økonomi hvor klimautslippene går nedover uten at vi har økonomisk krise. En normal økonomisk utvikling kan ikke være ensbetydende med økende naturødeleggelser og oppvarming av kloden. Regjeringspartiene bør ikke bruke en eneste krisekrone til å finansiere økte utslipp, verken med å støtte gammeldags utslippsintensiv industri eller med å bygge nye motorveier.

Vårt krav er at pengene må gå til fornybar energi, energisparing, kollektive transportløsninger med lave utslipp, som lyntog, trikk, bane og sykkelveier, og at vi må bygge opp miljøkompetanse i byggenæringen.

NHO har krevd generell skattelette, et tiltak som vil styrke farten mot økologisk kollaps, ettersom målet er å få til vekst i de rikes privatforbruk. NHOs løsning er i tråd med internasjonale økonomers råd, men det er ikke mye som tyder på at drivkraften bak finanskrisen var for lavt privat forbruk. Kanskje tvert om? Privatforbruket i USA, Island og andre kriserammede land, har i stor grad vært basert på lånefinansiering, igjen drevet av forventningen om evig stigende avkastning. NHOs løsning er derfor ikke bærekraftig verken for økologien eller økonomien.

LOs forslag til stimuleringspakke er bedre. Selv om flere av kravene er lite miljøvennlige, er også miljøtiltak og viktige fellesgoder med. Kanskje norsk fagbevegelse lar seg inspirere av samarbeidsinitiativer mellom miljøkrefter og fagforeninger i USA og Europa?

Vårt krav er at pengene må gå til fornybar energi, energisparing, kollektive transportløsninger med lave utslipp, som lyntog, trikk, bane og sykkelveier, og at vi må bygge opp miljøkompetanse i byggenæringen. Bare slik kan vi holde lav arbeidsledighet uten å erodere bort livsgrunnlaget for arbeidere og folk som kommer etter oss.

Regjeringen skal revidere etikken i Statens Pensjonsfond utland. Tiden er kommet for en massiv satsing på miljøteknologi, miljøforskning, utbygging av sol og vind i stor skala – særlig i land som mangler tilgang til energi. De nederlandske pensjonsfondene ABP og PGGM og det amerikanske fondet Calpers har satset milliardbeløp på fornybar energi. Norge må gjøre det samme. Timingen er god: Det er kapitaltørke i alle bransjer, det er billigere enn for ett år siden å investere, og selvsagt - det er ennå ikke for sent å snu klimakursen. Kanskje sosialøkonomen og sjefen i Regjeringen kan regne seg frem til at det vil være en lykke for konjunkturene dersom verdensøkonomien blir mindre avhengig av prissvingningene  på olje og andre fossile brennstoff? Solen stråler, vindene blåser og bølgene bryter – som kjent helt uten kostnader og i store nok mengder til å forsyne alle på jorda med ren energi. Men vi må være villige til å investere i stort tempo, drevet av en akutt finanskrise og en snikende og en langt alvorligere klimakrise. Jeg håper Erik Solheims visjonære utspill om grønne muligheter blir til virkelighet!