Pressemeldinger - Klima Kraftløst klimatoppmøte i Poznan
Klimatoppmøtet som ble avsluttet lørdag 13. desember ble dessverre en bekreftelse på at man ikke har blitt enige om sterkere klimaforpliktelser enn den altfor svake avtaleteksten fra toppmøtet i Bali for ett år siden.

Poznan-møtet ble en demonstrasjon på internasjonal kraftløshet i kampen mot klimaendringene, mener Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender. Svært mye mangler for å få plass et regelverk som kan avløse Kyoto-avtalen i København om ett år.Hermstad mener likevel at vedtakene i Polen ikke utelukker en god klimaavtale, og håper at verdens ledere bruker det neste året på å bevise at de forstår alvoret i klimakrisen.

USA vil utvilsomt melde seg på de neste månedene, men rike land som Canada, Japan og Australia må slutte å være bremseklosser. Både EU, Norge og andre vestlige land må forplikte seg til 40 prosent kutt frem til 2020 om vi skal klare å holde temperaturøkningen under 2 grader. Om ikke kan prisen for verdens fattigste kan bli høy. De store pengene som Erik Solheim etterlyste på konferanse, og som blant annet er nødvendige for å bøte på klimaskadene, kommer ikke til å bli stablet på beina etter Poznan-møte.

Det ble enighet om etableringen av fondet, uten at flere kilder til finansiering til fondet ble definert. Partene ble ikke enige om mer forpliktende tekster om utslippskutt, og møtet kom aldri i gang med å snakke om inkludering av internasjonal skips- og flytrafikk. Det ble heller ikke enighet om tiltak som vil forbedre den grønne utviklingsmekanismen (CDM) vesentlig. Saudi-Arabia og Norge fikk ikke gjennomslag for å inkludere karbonfangst og lagring i CDM, men det ble vedtatt at man skal utrede konsekvensene av å ta inn dette i dagens regelverk.

-Det er bortkastet tid, sier Hermstad, som mener at denne teknologien først må vise hva den er god for i utviklede land, før det inkluderes i en mekanisme som ikke fungerer godt nok i dag.

-Verdens ledere må bruke de neste månedene på å løse finanskrisen ved tiltak som også fåri gang den snuoperasjonen som er nødvendig for å redde klimaet på kloden. Da kan det skapes et bedre klima i forhandlingene som sikrer verden en god klimaavtale i København i desember 2009, avslutter Hermstad.
 
Kontaktperson: Arild Hermstad, leder Framtiden i våre hender, 980 36 762

Klimarettferdighet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At Norge går foran i arbeidet for å sikre forpliktende avtaler som garanterer massive overføringer fra rike til fattige land for å betale vår klimagjeld.
  • Fordeling av forpliktelser og rettigheter som innebærer at rike lands utslipp må reduseres mest, mens enkelte fattige land kan øke sine utslipp.
  • En rettferdig fordeling av utslippsrettigheter som innebærer at alle mennesker i verden kan slippe ut maksimalt ett tonn CO2 i snitt i 2050.
Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.