Klasevåpen i Oljefondet

Textrons smarte klasebombe BLU 108. Foto: Reklamemateriale fra nettsiden til textrondefence.com.

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Norwatch skrev i februar 2007 at Oljefondet er inne i våpenprodusenten Textron som produserer såkalte smarte klasevåpen av typen CBU-97 og CBU-105. Og på den siste oversikten over Oljefondets portefølje gikk det frem at 318 848 000 kroner fortsatt er investert i det amerikanske våpenselskapet. Men det vil ikke vare lenge. Det er bare et tidsspørsmål før også Textron ryker ut av porteføljen til Statens Pensjonsfond – Utland (Oljefondet).

Lederen for Oljefondets Etikkrådet, Gro Nystuen, bekrefter nemlig overfor Norwatch at den internasjonale klasevåpenkonvensjonen som undertegnes i morgen stempler Textrons såkalte smarte klasevåpen som ulovlige.

Vurdert i 2005
I 2005 mente Etikkrådet at Textrons smarte klasebomber ikke representerte et humanitært problem på lik linje med tradisjonelle klasevåpen. Selskapet ble derfor ikke kastet ut sammen med de andre klasevåpenprodusentene fra Oljefondet.

Men den nye konvensjonen mot bruk, produksjon og salg av klasevåpen inneholder en klar definisjon av klasevåpen som ble bestemt på Dublin-konferansen i mai i år. I en uttalelse til NTB varslet Etikkrådets leder den gang en ny gjennomgang av Oljefondets portefølje basert på definisjonen av klasevåpen i den ferske avtalen.

Det er syv måneder siden, og fortsatt har det ikke fått konsekvenser for våpenselskapet Textron. Norwatch har spurt Nystuen om status for denne nye analysen av våpenselskapene i Oljefondet.

- Det er ikke informasjon vi kan gå ut med, sier Nystuen.

- Kan du si noe om hva som kjennetegner definisjonen av klasevåpen som man ble enige om på Dublin-konferansen?

- På Dublin-konferansen ble man enige om en definisjon av klasevåpen. Denne ble satt til småbomber som veier 4 kilo. Dermed vil alle våpen utstyrt med småbomber som veier mindre enn 4 kilo, objektivt sett falle inn under definisjonen, sier Nystuen. Og hun fortsetter:

- I og med at nye våpen kom inn under klasevåpendefinisjonen, var det naturlig for oss å gå gjennom saken på nytt. I tillegg kom det frem under Dublin-konferansen at det var blitt funnet blindgjengere etter BLU 108-ammunisjonen i Irak. Dette var et nytt element i forhold til tidligere informasjon, og veier selvfølgelig tungt for oss.

Etikkrådets leder sier rett ut at Textrons smarte klasebomber nå strider med den nye konvensjonen:

- I vår tidligere klasevåpentilrådning fra 2005 ble Textron ikke utelukket fordi selskapet produserer svært avanserte klasebomber. Antall småbomber er begrenset, og de er utstyrt med målstyring og selvødeleggende mekanismer. I utgangspunktet strider de dermed ikke med distinksjonsprinsippet, dvs de skiller mellom militære og sivile mål. Det er fortsatt et skrekkelig våpen, men i utgangspunktet dreier det seg ikke om samme type som gammeldagse klasevåpnene. Men hver av småbombene veier under fire kilo, og faller derfor inn under definisjonen av forbudte klasevåpen i den nye konvensjonen, avslutter Nystuen.

Tidsspørsmål
Det er dermed bare et tidsspørsmål før Finansdepartementet bekjentgjør at Oljefondet har solgt seg ut av Textron. Eventuelt andre produsenter av smarte klasebomber med småbomber som veier mindre enn fire kilo, vil også måtte forsvinne ut av fondets portefølje.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) offentliggjorde på sin side mandag 1. desember en oppdatert liste over svartelistede selskaper . Textron er ett av de nye fire selskapene på listen.

KLPs begrunnelse for utelukkelsen av det amerikanske våpenselskapet er at Textron utvikler, produserer og markedsfører klasebomber og komponenter til klasebomber som vil bli forbudt av den internasjonale konvensjonen mot klasebomber.

Til GES Investment Services (tidligere CaringCompany) som utfører etisk screening for KLP, sier Textron at å fornye designet på våpentypen kunne være en mulighet for å etterleve konvensjonen, men at selskapet ikke er «overbevist om at dette er den beste øsningen for å eliminere den  akseptable risikoen for sivile».