18. november 2008
Skrevet av Pia Gaarder / Norwatch
Konflikten i Kongo opprettholdes gjennom illegalt salg av gull og diamanter, coltan og kobber. Uten hjelp fra etablerte finansinstitusjoner og børsnoterte selskaper ville råvarene fra Kongo aldri funnet veien inn i verdensøkonomien.
Av Pia A. Gaarder
FN har forsøkt å finne ut hvilke selskaper som direkte og indirekte finansierer konflikten i Kongo, men resultatet ble for hard kost. Et ekspertpanel oppnevnt av FNs sikkerhetsutvalg offentliggjorde nemlig i 2002 ikke bare navnet på 29 mindre kjente selskaper og 54 personer som direkte deltar i plyndringen av Kongos ressurser.
I tillegg ble det offentliggjort en liste over 85 store selskaper som indirekte nører opp under konflikten. Alle brøt minstekravet til samfunnsansvar som settes av OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. (Blant disse fantes forøvrig åtte selskaper hvor Oljefondet har investert over 12 milliarder kroner, blant annet Anglo American, Bayer og Barclays Bank.)
Men rapporten skapte et ramaskrik. Selskapene mente at de ikke hadde fått anledning til å svare på anklagene. Sikkerhetsrådet måtte utvide panelets mandatperiode. Og året etter kom sluttrapporten. Da var 45 av de store selskapene strøket fra listen over de skyldige. Blant annet ble alle Oljefond-selskapenes forhold til Kongo-konflikten ansett som ”løst”.
Flere stemplet FN-panelets retrett som en ren hvitvasking av selskapenes ansvar for utviklingen i Kongo, og resultat av en beinhard lobbyvirksomhet.
Nå har ett av selskapene som ble strøket fra listen, britiske Afrimex, likevel fått sterk kritikk av britiske myndigheter. Det er blitt slått fast at Afrimex har grovt brudt OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Afrimex har kjøpt mineraler i Kongo fra skruppelløse leverandører. Forsyningen kom fra gruver hvor militære grupper tvinger voksne og barn inn i tvangsarbeid.
Det er sjeldent at selskaper som behandles i de nasjonale kontaktpunktene for OECDs retningslinjer, blir kritisert for å ha brudt retningslinjene. I Norge er Aker Kværner - nå Aker Solution - blitt kritisert for sitt engasjement på Guantanamo.
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.