Statsbudsjett i krisemodus?

Arild Hermstad, leder, Framtiden i våre hender

Aftenposten melder at vi vil få et oppsving i skogsturer, sykling og matpakkespising, og at folk nå vil foretrekke hytteturer i fjellet fremfor utenlandsturer. Dette vil gi mindre klimagassutslipp og lavere miljøbelastning. Vi kan håpe at atferdsendringene blir varige. Likevel er det usikkert om finanskrisen vil være en fordel for miljøet. Sjansen for at de enorme investeringene som trengs for å løse klimaproblemet vil komme fra privat sektor minsker. På kort sikt kan vi også oppleve at bedrifter som satser på ny energi eller miljøteknologi rammes hardt. I tillegg kommer risikoen for at økonomien vil kollapse når forbruket stagnerer kraftig. Økonomisk kollaps kan være bra for naturen og klimaet, men det er ikke et drømmescenario dersom man er opptatt av å bekjempe fattigdom i verden. Dersom en alvorlig økonomisk krise skal bidra til bedre miljø og mer utjevning på lang sikt, trenger vi visjonære og modige politikere som tør å satse på fremtidens næringer fremfor eksisterende miljøbelastende virksomhet. 

Klimautslippene vil øke

Hvor putter Stoltenberg ekstrapengene i disse krisetider? Miljøbudsjettet har fått en gledelig økning på 25 prosent, riktignok fra et ynkelig lavt nivå. At deler av bistandsbudsjettet – som nå endelig når 1 prosent av nasjonalinntekten - går til klimabeskyttelse i form av regnskogsvern er til å leve med, i hvert fall så lenge dette ikke gir klimakreditter. At Stoltenberg har funnet penger til disse satsingene gjennom salg av overskuddskvoter fra oljeindustrien – noe som gir mindre overføringer til oljefondet - er kreativt, men neppe noe stort miljøproblem. Det minner oss likevel om at Stoltenbergs kvotetriksing kommer i stedet for kraftfulle tiltak som kan få ned våre hjemlige utslipp. De kommer til å øke.

Ingen grønn avgiftsomlegging

Forskere ved NTNU påpeker at folk flest ikke mangler kunnskap om klimaet, men at de ikke er overbevist. Avstanden mellom det klimadramaet som beskrives av forskerne og det hverdagslige preget til politikken er rett og slett for stor til at folk flest tror klimasaken er relevant. Det fins heller ikke i år noen kraftfulle tiltak i budsjettet som tvinger folk til å ta mer miljøbevisste valg. Joda, Toyota Prius blir 11 000 billigere og rikingbilene blir heldigvis mye dyrere. For folk flest skjer likevel ingen merkbare endringer. Det er synd, fordi folk flest forurenser mest, nettopp fordi de er flest. Jernbanen får en nødvendig påplussing, men økningen til veibygging blir større. Regjeringen øker støtten til Avinor med 5,6 prosent, og vil ikke ta ut utbytte. Det frigjør 400 millioner til flyplassutbygging. At Gardermoen allerede har doblet trafikken på ti år bekymrer ikke.

En varslet krise

Det vil bli forsket på og bygget ut mer fornybar energi og ikke minst satset mye på Stoltenbergs mirakelteknologi: CO2-håndtering. I håp om å finne mer olje som kan brennes og slippe ut CO2 skal det skytes seismikk for rekordhøye 200 millioner, også midt i Norges matfat, Lofoten. Oljeinvesteringene forventes å ligge enda høyere enn rekordnivået fra i fjor.
Finanskrisen kom overraskende på politikerne. Klimakrisen har vært varslet lenge. Likevel er det på ingen måte noe krisebudsjett som nå er lagt frem. Hovedretningen er stø kurs mot økte klimautslipp. Likevel er det flere lyspunkter i dette budsjettet som kan gi oss et håp om at politikerne kommer til å gjøre enda mer for å overbevise folk flest om at klimakrisen faktisk er her.