Jan Egeland, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt, fikk tydelig fram at klimaendringene i Arktisk byr på svært mange etiske utfordringer. Scenariene han skisserte vil få konsekvenser som industrilandene ennå lukker øynene for. Egeland understreket at de fattige landene, som har forårsaket færrest klimaskader, er de landene som blir hardest rammet. Klimarettferdighet bør derfor stå sentralt under klimatoppmøtet i København i desember 2009.
Konferansen ble avsluttet med en ”Messe for en sårbar jord” i Svalbard Kirke. Uttalelsen nedenfor ble lest opp. Under kirkekaffen skrev ca 80 personer under.
Klimaspørsmålet er det etiske spørsmålet som utfordrer oss mest i dag, sammen med fattigdomsspørsmålet.
Klimatrusselen er så alvorlig at modige handlinger og beslutninger kreves nå. Dette utfordrer oss både som privatpersoner, som kirke, som næringsliv, som organisasjoner, våre politikere og oss som samfunn.
Vi utfordrer alle til å ta klimatrusselen på alvor. En ensidig vekt på penger og materiell vekst er i dagens situasjon umoralsk. Vi trenger en ny forståelse av solidaritet som handler om vårt ansvar for vår sårbare jord.
Vi ser allerede nå at Kyoto-avtalen ikke er tilstrekkelig. Det trengs langt mer radikale avtaler i København i 2009. Vi ber om at alle gode krefter samler seg om dette målet.
Vi trenger en økt norsk satsing på rensing av miljøutslipp og forskning på miljøteknologi.
Dagens alarmerende situasjon utfordrer vår livsstil. Vi må være villige til å ta de nødvendige skrittene for å hindre en ytterligere negativ miljøutvikling.
Det er avgjørende nødvendig at vi alle verner om det sårbare livet. Dermed vil vi også være med på å skape nytt håp for fremtiden.
Eva Braseth fra Framtiden i våre henders lokallag i Bodø deltok på konferansen. Hun er også miljøkontakt i Rønvik menighet og medlem i bispedømmets ressursgruppe for miljø, forbruk og rettferd. blog comments powered by Disqus
At Norge går foran i arbeidet for å sikre forpliktende avtaler som garanterer massive overføringer fra rike til fattige land for å betale vår klimagjeld.
Fordeling av forpliktelser og rettigheter som innebærer at rike lands utslipp må reduseres mest, mens enkelte fattige land kan øke sine utslipp.
En rettferdig fordeling av utslippsrettigheter som innebærer at alle mennesker i verden kan slippe ut maksimalt ett tonn CO2 i snitt i 2050.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.