Les hele rapporten Soya spiser skogen 362.23 Kb


Over 500 000 tonn soya importeres
Norge importerte over en halv million tonn soya i 2007 – det aller meste fra delstaten Mato Grosso i Brasil. For å produsere denne soyaen gikk det med et areal som tilsvarer 17 % av det norske jordbruksarealet – et areal større enn 240 000 fotballbaner. Det er mer enn all fulldyrka mark i våre to største jordbruksfylker Hedmark og Oppland til sammen.

Mesteparten til kraftfôr
Denofa importerer årlig mer enn 400 000 tonn soyabønner som råvare til sin produksjon av soyamel, soyaolje og soyalecitin. Størstedelen av soyamelet blir kjøpt av norske bedrifter som lager kraftfôr, mens resten eksporteres. Felleskjøpet og Norgesfôr er de to største norske produsentene, med henholdsvis 70 og 20 prosent markedsandel. Fiskeoppdrettsnæringen bruker en del soyamel til sitt fôr – selv om det er et stykke fram til forbruket eventuelt blir like stort som hos husdyrnæringene på land. Fiskeoppdretterne fortrekker soyamel med mer proteiner og mindre karbohydrat. Dette importeres fra utenlandske foredlere.

Det norske forbruket av soyamel ligger på omkring 275 000 tonn i året. To tredjedeler brukes i kraftfôr, mens resten går til fiskefôr og som direkte tilskudd i foringen av landbaserte husdyr.

Den rå soyaoljen fra Denofa går i all hovedsak til eksport, mens norsk næringsmiddelindustri og dagligvaregrossister på sin side importerer ferdig foredlet soyaolje. En potensiell ny norsk forbruker av soyaolje er selskapet Uniol A/S, som sommeren 2007 igangsatte bygging av biodieselfabrikk vegg i vegg med Denofas soyaekstraksjonsverk i Fredrikstad. Soyaolje kan bli en av flere viktige råvarer for de hundre tusen tonn biodiesel som fabrikken planlegger å produsere i året. Omtrent en fjerdedel av fabrikkens oljebehov er planlagt dekket gjennom kjøp av soyaolje fra Denofa.

Soya viktigste årsaken til at regnskogen ødelegges

Brasils produksjon av soyabønner har økt massivt de siste årene, og bare USA produserer mer. Brasil bruker mye soya sjøl, men produksjons- og eksportstatistikken viser at siden rundt 1990 har (med et unntak for midten av 1990-tallet) så godt som all økning i produksjonen gått til eksport.
 

Brasil har vært omstridt som kilde for soya til Norge. I dag er soyaekspansjonen en av de viktigste årsakene til ødeleggelsen av regnskogene og andre artsrike naturtyper i Brasil. Ekspansjonen har foregått direkte ved hugging av regnskog, og delvis ved at soyafarmere har kjøpt tidligere avskogede områder brukt som beitemark, og slik finansiert videre utvidelse av beitemarkene inn i skogen. Soyaproduksjonen i Brasil begynte i de sørligste statene, og her er atlanterhavsskogene for lengst desimert. Siden har midtvest regionen overtatt som det største soyaområdet. Savanner karakterisert som verdens biologisk sett mest diverse er mer enn halvert siden 1960-tallet. De siste årene har soyaen nådd regnskogene i Amazonas – hvor fronten nå går tvers gjennom Mato Grosso. Deler av myndighetsapparatet et smertelig klar over miljøødeleggelsene, og det finnes lovverk som skal hindre fullstendig avskoging. Men utbredt korrupsjon, svak offentlig sektor, og sterke interessemotsetninger vanskeliggjør håndheving av lovverket, et lovverk som dessuten er mangelfullt.

Ønsker bærekraftig produksjon av soya 
I de senere år har det kommet initiativer til bærekraftig produksjon av soya, som det såkalte rundebordet for bærekraftig soya, initiert blant annet av miljøorganisasjonen WWF. Meningen er å få i gang sertifiseringsordninger for ansvarlig soyaproduksjon.

Denofa er i ferd med å legge om all sin brasilianske soya til sertifisert utgave, og er også i ferd med å diversifisere kildene – blant annet til flere brasilianske delstater enn Mato Grosso, og til Canada.

Felleskjøpets soyaprosjekt i Mosambik
Felleskjøpet uttrykte på sin side for noen år tilbake ambisjoner om å erstatte deler av soyamelet fra Denofa med soyabønner importert fra Mosambik. Det Norad-finansierte bistandsprosjektet som skulle få dette i gang fikk mye omtale. Men det har tatt tid å gjenetablere soyaproduksjon i Mosambik, og økt lokal etterspørsel har gjort at soyaen for tiden kjøpes av mosambikiske kunder. Prosjektet synes så langt å være vellykket som jordbruksbistand og som kilde til godt omdømme for Felleskjøpet. Planen om å bruke Mosambik som kilde for soya til Norge har derimot ikke gitt uttelling så langt.

Politikere og nøkkelaktører må ta ansvar  
Brasil kommer i mange år fremover til å være den viktigste kilden for norsk soyaimport. Med økende priser vil soyaekspansjonen innover i Amazonas etter alt å dømme fortsette. Da er det viktig at politikerne og nøkkelaktørene sørger for at de uttrykte ambisjonene om ikke å bidra til mer avskoging i Brasil blir oppfylt. Så langt ser det ut som Denofa m.fl. er på god vei til å sikre at soyaen de kjøper er ok, ved at de velger soya som har sertifikater på at den ikke er dyrket på nylig avskogede områder. Så lenge soyaforbruket ikke øker, er således sertifisert soya en god miljøløsning.

Ikke forenlig med ønsket om en bærekraftig utvikling
Problemet er imidlertid at vi har en økende norsk etterspørsel etter soya, til dyre- og fiskefôr, og snart også til biodiesel. Etterspørselen øker også andre steder i verden. Dette gir økte soyapriser i Brasil. De økte soyaprisene er en av årsakene til at hoggingen av regnskogen nå igjen øker. Selv om man ikke bidrar direkte til avskoging gjennom å kjøpe soya fra avskogingsområder, bidrar man altså indirekte til et økt press på skogen når man øker soyaforbruket. Den norske forbruksutviklingen for soya kan dermed ikke sies å være forenlig med ønsket om en bærekraftig utvikling.
 

 Les hele rapporten Soya spiser skogen 362.23 Kb

blog comments powered by Disqus