Tilleggsinformasjon til artikkelen ''Telenor snur og tar leverandør inn i varmen''
Pia A. Gaarder Norwatch
Norwatch har sett den formelle korrespondansen mellom Grameenphone og Mizan Hatim Engineering i forbindelse med den såkalte ”Show cause”-henvendelsen. Denne formelle juridiske henvendelsen ble sendt av Telenors datterselskap, Grameenphone, til alle sine fem leverandører av telemaster i Bangladesh, da det ble klart at den danske journalisten Tom Heinemann satt med svært avslørende videomateriale om barnearbeid og elendige arbeidsforholdene inne på fabrikksområdene til alle leverandørene.
”Show-cause-notice” blir mye brukt i Bangladesh. Her måtte selskapet – i dette tilfellet underleverandørene til Grameenphone/Telenor – vise at de overholdt betingelsene i kontrakten. Og en av betingelsene er å overholde arbeidslovgivningen i Bangladesh som blant annet forbyr barnearbeid.
En av årsakene til bruddet med Mizan Hatim var at dette ene selskapet ikke svarte tilfredsstillende på dette brevet. Bruddet skyldes med andre ord ikke at forholdene var verre hos Mizan enn hos de andre leverandørene, men at Mizan ikke hadde svart tilfredsstillende på denne henvendelsen.
For i det første korte svarbrevet til Grameenphone virker det som om Mizan Hatim ikke har skjønt hvor alvorlig saken er og heller ikke hvordan de burde svare. Mizan Hatim skriver – på ufullstendig engelsk – blant annet at ” Vi er også oppmerksomme på å ikke bruke barnearbeidere i våre lokaler så mye som mulig. Vi vil bli enda mer oppmerksomme på å ikke ansette eller benytte under-lavalder-arbeidere i alle lokaler knyttet til vår bedrift”.
Mizan Hatim gir med andre ord ingen 100 prosent-garanti for at de ikke vil benytte barnearbeidere, men sier at de vil forsøke å unngå dette så langt det lar seg gjøre. Mens Mizan Hatim har som referanse det som er realiteten i utviklingland hvor ikke alle har fødselsattester og hvor unge mennesker på 18-20 kan se ut som de er mye yngre, krevde Show-cause-brevet et helt annet og riktigere svar, nemlig en garanti mot at det ikke igjen skulle forekomme ansettelser av barn.
Etter all sannsynlighet var det denne formuleringen som gjorde at Grameenphone og Telenor kunne si at de ikke følte seg sikre på at det ikke ville være flere barnearbeidere hos denne leverandøren.
Mizan Hatims ledelse selv sa til Norwatch at det hele berodde på en språklig misforståelse, og at de dermed ikke hadde klart å få frem det de egentlig mente. Tvert imot.
Selskapet sendte to nye brev til Grameenphone datert 25. mai. I det første brevet beklager selskapet sterkt det de selv mener er språklige feil i sitt første svarbrev datert 16. april. Samtidig oversendte selskapet et nytt svar på ”Show cause”-henvendelsen hvor de formulerer seg helt annerledes og avslutter slik: ”Vi garanterer at vi heretter ikke vil ansette noen under-lavalder-arbeidere i våre fabrikker.”
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.