– Ericsson og Grameenphone bryter med leverandører som de har besøkt månedlig i 11-12 år uten å bemerke noe som helst, sier Tom Heinemann til Norwatch. Journalisten bak Telenorskandalen er sterkt kritisk til bruddet med leverandørene, og lurer på hvorfor selve verstingen, Confidence Steel, er blitt den foretrukne partneren til både Ericsson og Telenor.
Av Pia A. Gaarder Norwatch
Telenors underleverandøre gjennom 11 år, Mizan Hatim, sier at galvaniseringsprosessen er i ferd med å bli automatisert. Mizan Hatim Engineering er den eneste av de fem underleverandørene i Bangladesh som Telenor har kastet i kjølvannet av skandalen. 70 prosent av Mizan Hatims produksjon gikk til Grameenphone.
Mizan har også mistet kontraktene med Ericsson. Bruddene med de skandinaviske telegigantene kan dermed bety kroken på døren for Mizan Hatim. 500 arbeidere og deres familier risikerer å miste sitt levebrød.
Norwatch har bedt Tom Heinemann som laget dokumentaren «Et tårn av løfter» om å vurdere noen nyere fotografiet fra Mizan Hatim Engineering som Norwatch har fått tilgang til gjennom selskapets ledelse. For ifølge Mizan Hatims direktør Ali Asgar har selskapet innført nye tiltak for å bedre sikkerheten i bedriften etter at Heinemann filmet for syv måneder siden. Tiltakene skal fremgå av fotografiene.
– Jeg kjenner godt igjen forholdene på fabrikken. De bildene som jeg nå ser, vitner i hvert fall om vilje til å forbedre arbeidernes sikkerhet, sier Heinemann.
Fotografier med dato 13. mai 2008 viser blant annet at det gamle galvaniseringsrommet demonteres og at den nye galvaniseringsprosessen er i ferd med å bli automatisert. Andre bilder viser et sikkerhetskurs for de ansatte som ble arrangert sammen med Grameenphone med dato juli 2007. Telenors datterselskap har med andre ord vært fullt informert om sikkerhetsforholdene ved fabrikken i lengre tid (Se flere bilder her).
Tom Heinemann er svært overrasket over at Ericsson og Grameenphone nå bryter med underleverandører i etterkant av avsløringene:
– Det er en gåte for meg hvordan Ericsson og Grameenphone/Telenor plutselig og - som jeg forstår det i Ericsson's tilfelle - uten varsel av noe slag, sier opp kontrakten på dagen. Både Grameenphone og Ericsson har jo besøkt fabrikkene hver eneste måned i de siste 11-12 år - uten å bemerke noe som helst, sier Heinemann
Telenors underleverandør Mizan Hatim gjennomførte i juli 2007 et sikkerhetskurs for de ansatte sammen med Grameenphone. Foto: Mazin Hatim– Fotografiene viser jo også at Mizan ser ut til å ha erkjent at de har begått en rekke grove feil, men at de tross alt også viser vilje til å forbedre seg. Dette kan man absolutt ikke si om Confidence Steel, påpeker Heinemann som forteller videre:
Versting – På direkte spørsmål fra meg utallige ganger har Confidence Steels direktør avvist alle dokumenterte eksempler på grove sikkerhetsbrudd, enorme miljøproblemer og de mange barnearbeidere.
Det var i Confidence Steel at Heinemann filmet en stor gruppe barnearbeidere. Det skal ha dreid seg om rundt 30 barn.
– Hvorfor Confidence Steel nå er blitt den foretrukne samarbeidspartner med både Ericsson og Grammenphone/Telenor, ja det er inntil videre en enda større gåte for mig, sier Heinemann.
Mange ansatte fra Vesten Han påpeker at viktige deler av staben til Telenor og Ericsson i Bangladesh kommer fra Vesten. For Ericssons vedkommende har han også fått noen tall:
– Ericssons skal etter mine opplysninger ha mellom 40 og 50 fra Vesten ansatt i Bangladesh. Hvordan de har klart å ikke se disse forholdene i alle de 12 årene som de har vært tilstede i landet, er kanskje den største gåten av dem alle, sier Heinemann.
Han er svært kritisk til Ericssons håndtering av skandalen:
– Da vi konfronterte Ericsson med reportasjen, så svarte de med å kutte alle bånd til tre av de fire fabrikkene som de har samarbeidet med gjennom årene. Dette vitner dessverre om en global virksomhet, som overhodet ikke lever opp til sine egne etiske standarder, sier Heinemann.
Han påpeker at mange hundre arbeidere nå vil mister arbeidet på fabrikker som konsernene har nytt godt av i mange år.
– Er det disse arbeidernes ansvar at kontrollen til Telenor og Ericsson har sviktet fullstendig, spør Heinemann.
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.