Av Arild Hermstad, daglig leder Framtiden i våre hender

Prisener på ris og soya opp med 70 prosent

Noen land bremser eksporten, noen store aktører kjøper mer enn de trenger, og finansfolk spekulerer i fattigfolks basisføde. Dette presser prisene ytterligere oppover. Stiftelsen Zero, som er den ivrigste forkjemperen for biodrivstoff i Norge, viste i fjor til en rapport som slo fast at selv med et ”aggressivt biodrivstoffscenario vil ikke prisene på landbruksvarer øke mer enn mellom 0,5 til 3 prosent årlig”. Nå har prisene økt med 70 prosent for ris og soya, og enda mer for mais og hvete. -Det haster med å få ned utslippene, sier Zero, som er sponset av alt fra biodieselselskaper, bilprodusenter og oljeselskaper til Norsk Tipping. Zero forsvarer fremdeles biodrivstoff, selv om satsingen og ikke minst markedets forventninger til kraftig økning i biodrivstoffetterspørselen, har bidratt til helt andre matpriser enn Zero selv trodde for bare ett år siden. 

Bakgrunnen for prisøkningen

Jordbruksproduksjonen i verden økte med fem prosent i fjor. Men vi blir stadig flere innbyggere på kloden, og kjøttforbruket øker både i Kina, Norge og andre land. Da går mer korn til dyrefôr. Andre forklaringer på prisøkningen er manglende produksjonsevne i fattige land fordi bøndene har blitt utkonkurrert av billige dumpingvarer fra Vesten, at fattige land og bistandsgivere har neglisjert landbrukssektoren, og at statlige kornlagre har blitt solgt over store deler av verden.

Krisen kan løses, og Norge må bidra

Vi må umiddelbart gi pengehjelp til de aller fattigste slik at de kan kjøpe mat. Vi må også støtte fattigbønder som nå ikke har råd til innsatsfaktorer, slik at de kommer i gang med nødvendig produksjon.

Vestlige land må midlertidig innføre full stans i produksjon og import av biodrivstoff basert på matolje, korn og sukker. Kjøttforbruket må ned, og kjøttprodusenter kan få betaling for å redusere produksjonen. Her i Norge betyr det at vi også må heve tollsatsene for å unngå at produksjonsnedgang kompenseres gjennom økt import. Vi må selvsagt også fjerne all statlig organisert reklame for kjøtt. Forbruket av kjøtt pr nordmann har økt med førti prosent siden Brundtland-kommisjonen advarte mot kjøttspising i 1987. 

Det må gis mer støtte til jordbruksutvikling der mer mat trengs – altså i fattige land. Matvarekrisen bør ikke brukes som brekkstang til å øke den produksjonsavhengige støtten til norske og andre bønder i Vesten. Slik støtte har vært en viktig årsak til at fattigbønder har blitt utkonkurrert, og bidrar til at de rikeste på kloden overforbruker mat fordi de ikke betaler riktig pris for landbrukets miljøbelastning. Norge og alle rike land må forby eksportsubsidier og eksport av subsidiert mat. Vi må gjøre det umulig at prisene igjen dumpes så langt ned at fattige lands jordbruk ødelegges.

Ikke mat på tanken           

Vi bør holde enkelte biodrivstoff-fabrikker i rike land uvirksomme, men i beredskap, om man skulle få eventuell framtidig overskuddsproduksjon som ikke kan reguleres gjennom beredskapslagrene. Dette i stedet for å dumpe maten i verdensmarkedet. Dersom vi utsetter satsingen på biodrivstoff basert på mat lenge nok, vil vi også kunne få en raskere overgang til hybridbiler og elbiler. Kun biogass og 2.generasjons biodrivstoff fra jordbruks- og skogsavfall bør oppmuntres. Det er å håpe at miljøstiftelsen Zero også vil støtte dette. Ingen som arbeider seriøst for å ta vare på miljøet kan hevde at mer sult kan aksepteres som en del av løsningen på klimaproblemet.

 

blog comments powered by Disqus