Usolidarisk fra Rema 1000

Hvis flere gjør som Rema 1000 vil det fører til midre ris til de aller fattigste. (Foto: Istockphoto)

(Oppdatering 14.mai: I den opprinnelige artikkelen fra 29.april, var prisstigningen oppgitt til 75 % siste halvår. IMF har nå justert opp anslaget for prisen i mars, fra 580 til 673 dollar/tonn. Det vil si at prisstigningen var akkurat 100 % fra september 2007 til mars 2008.)

For en milliard mennesker som lever på under en dollar dagen er dette dårlige nyheter. Mens fattige mennesker måtte jobbe bortimot en dag for å få kjøpt to kilo ris for ett år siden, må de nå jobbe to dager. Rema 1000 bidrar til å hausse opp prisene med sitt ekstrainnkjøp, alt motivert ut fra ønsket om å holde fortjenestemarginen så høy som mulig.

Andre norske aktører i bransjen tar avstand fra Rema 1000s handlemåte. På Filippinene ville matvarekjeden blitt straffet! Der står politifolk nå vakt ved rislagrene for å hindre at grossistene kjøper for mye.

Rema 1000 bidrar til økt pris på verdensmarkedet, og dersom flere tenker som dem betyr det enda større prisøkninger. Selv om høyere matvarepriser kan være positivt på lang sikt, er den galopperende prisøkningen på matvarer nå svært farlig for de aller fattigste. Ethvert signal som forsterker prisøkningen er negativt, og slik markedet er akkurat nå bidrar Rema 1000s hamstring til at det blir mindre ris til de aller fattigste. 

Ta en potet! Bra for miljøet og for de fattigste. (Foto:Frukt.no)

For mange fattige er ris den klart viktigste kilden til ernæring. Når folk ikke lenger har råd til nok ris, bidrar det til sult. Nordmenn har ingen grunn til å engste seg for at butikkene skal tømmes for ris. Vi har råd til å tåle en prisøkning, men vi bør ikke bidra til den.

Vår oppfordring til norske forbrukere er derfor å spise opp risen man allerede har i skuffer og skap, og deretter forholder seg som normalt i forhold til innkjøp av ris. For øvrig fins det gode erstatninger, den norske poteten er kanskje den aller beste nå – for miljøet og for de fattigste.