Framtiden i våre hender arbeider for rettferdig fordeling av jordens ressurser. Vi mener hensynet til natur og klima er viktigere enn vekst i forbruk og økonomi.
Kjøttforbruket vårt truer klimaet. Men hvorfor vil ikke politikerne innrømme det? SVT har sett på et av verdens største klimaproblem, nemlig det økende kjøttforbruket.
Sveriges Televisjon (SVT) Uppdrag granskning har sett på et av verdens største klimaproblem, nemlig det økende kjøttforbruket.
Det er selve kjøttproduksjonen, og dermed hvor mye kjøtt som forbrukes, som er hovedproblemet - ikke transporten av kjøttet. Så hvorfor vil ikke ellers miljøengasjerte poltikere i Sverige og EU si noe om kjøttforbruket?
Enkelt og effektivt klimatiltak
Ved å endre på kostholdet kan en vanlig husholdning redusere sin klimapåvirkning like kraftig som å bytte til en "miljøbil" eller kutte kraftig ned på bilkjøringen. Redusert forbruk av kjøtt og annen animalsk mat rammer ikke lommeboka, og kan også gi bedre helse.
Inkludering av en større del av miljøkostnadene i matprisene, kombinert med holdningskampanjer omkring et sunnere og mindre klimaskadelig matforbruk ville således vært et stort skritt i riktig retning.
Utfordringen til de norske politikerne er herved gitt.
Husdyrholdet står for 18 % av verdens klimagassutslipp.
Metanutslipp fra drøvtyggere, lystgassutslipp fra fôrdyrking og CO2-utslipp fra rydding av skog til beiteland og fôrdyrking utgjør det aller meste av utslippet. CO2 fra transport og annen fossil energibruk utgjør kun en liten andel.
Økningen i forbruket av soya til kraftfôr, spesielt til griser, fjørfe
og melkekyr, bidrar sterkt til avskogingen av brasiliansk Amazonas.
Det norske kjøttforbruket pr innbygger er økt med 40 % siden 1990. Økningen gjelder særlig kylling, svin og storfekjøtt, mens forbruket av fårekjøtt har flatet ut.
Vi har over 900 000 kyr og okser i Norge. Det er beregnet at hver av disse i snitt "raper" over 260 liter metan i døgnet. I løpet av et år gir det 1,4 tonn CO2-ekvivalenter pr dyr. Det er mer enn hva som forårsakes av en gjennomsnittsnordmanns bilkjøring.
Vi har over 1,5 millioner sauer i Norge. Det er beregnet at hver av disse "raper" 55 liter metan om dagen. På et år gir det over 300 kg CO2-ekvivalenter pr sau - like mye som fra brenning av 100 liter diesel.
At Norge går foran i arbeidet for å sikre forpliktende avtaler som garanterer massive overføringer fra rike til fattige land for å betale vår klimagjeld.
Fordeling av forpliktelser og rettigheter som innebærer at rike lands utslipp må reduseres mest, mens enkelte fattige land kan øke sine utslipp.
En rettferdig fordeling av utslippsrettigheter som innebærer at alle mennesker i verden kan slippe ut maksimalt ett tonn CO2 i snitt i 2050.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.