Meninger - Klima Belaster vi miljøet stadig mer?
Hvordan utvikler Norges økologiske fotavtrykk seg? Har det blitt mindre siden Brundtland-kommisjonens advarsel for 20 år siden? Ny rapport  svarer.
forbruk.jpg
Vi reiser tre ganger mer med fly nå enn i 1987, og forbruket av klær, møbler og fritidsvarer er grovt sett fordoblet.

Belastningen fra forbruket har økt. Forbruksveksten har spist opp gevinsten fra en mer effektiv teknologi. Belastningen fra produksjonen har en mer positiv utvikling, viser en rapport fra Vestlandsforskning som nylig ble overlevert regjeringen.

        – Maten vi spiser og bygging og drift av boligen vår bidrar fortsatt tyngst til forbrukets belastning. Men det er flyreiser og forbruk av varer som i økende grad lages i Kina som øker mest, sier John Hille, en av forfatterne av rapporten. Vi reiser tre ganger mer med fly nå enn i 1987, og forbruket av klær, møbler og fritidsvarer er grovt sett fordoblet.

Brundtland-kommisjonen ba oss lage ”mer ut av mindre”, og næringslivet har gjort mye for å møte den utfordringen. Problemet er at når vi også har oppfylt en annen av kommisjonens anbefalinger, nemlig å få til en vekst på 3–4 prosent årlig, slik at fattige land kunne eksportere mer til oss, da ble det ikke mer ut av mindre. Det ble ”mye mer ut av noe mer” 
        – altså fortsatt økende miljøbelastninger. Vi er nødt til å finne andre løsninger på fattigdommen.

        –  Det er heller ikke bare positive trekk når det gjelder produksjonen. De enkelte fabrikkene blir mer effektive, men det blir lenger og lenger mellom leddene i produksjonen. Godstransporten på norske veger er mer enn doblet siden 1987, og utslippene fra norsk skipsfart er trolig større enn fra hele resten av landet, sier John Hille.

Les et sammendrag av rapporten "Bærekraftig forbruk og det økologiske fotavtrykket. 1987-2007" fra Vestlandsforskning her.

 

Klimarettferdighet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At Norge går foran i arbeidet for å sikre forpliktende avtaler som garanterer massive overføringer fra rike til fattige land for å betale vår klimagjeld.
  • Fordeling av forpliktelser og rettigheter som innebærer at rike lands utslipp må reduseres mest, mens enkelte fattige land kan øke sine utslipp.
  • En rettferdig fordeling av utslippsrettigheter som innebærer at alle mennesker i verden kan slippe ut maksimalt ett tonn CO2 i snitt i 2050.
annonser:
Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.