Intex Resources har lagt om strategien, og driver nå et informasjonsframstøt overfor befolkningen på Mindoro. Slik skal de hindre at lokal motstand stikker kjepper i hjulene for prosjektplanene.
Av Erik Hagen Norwatch
Det norske gruveselskapet Intex Resources (tidl. Crew Minerals) håper at deres nikkelprosjekt på den filippinske øya Mindoro skal bli den største av sin sort i verden. Prosjektplanene har forandret seg flere ganger siden selskapet fikk sine første tillatelser, og nå går de offensivt ut for å informere om siste utvikling. Oppstartstidspunktet er satt til tidligst i 2011.
Intex tror ikke det vil komme til rettslige skritt slik guvernøren varsler.
– De lokale myndighetene er på god vei til å bli positive til prosjektet, sa administrerende direktør Hans Christian Qvist på spørsmål fra Norwatch ved et åpent informasjonsmøte om Mindoro-prosjektet i Oslo i går.
– Alle de tre kongressmedlemmene for Mindoro er nå positive, selv om det fortsatt er enkelte ordførere her og der som er i mot, ifølge Qvist.
Han sier at av de to guvernørene på Mindoro, er den ene på god glid, mens den andre ”må jobbes litt mer med”. Han forklarer at selskapet fra slutten av fjoråret startet en informasjonskampanje basert på siste versjon av prosjektplanene. Kampanjen er rettet mot alle berørte parter, slik som lokalbefolkningen, lokale organisasjoner og kirkesamfunn, og myndigheter i Filippinene og Norge. Selskapet mener de hittil har overbevist mange av de lokale myndighetene og beboerne.
Qvist sier det fram til nå har vært mange misforståelser rundt hva prosjektet har handlet om, og at de på Mindoro som har motarbeidet selskapets planer, bygger argumentene sine på gamle prosjektskisser.
– De fleste av de negative oppslagene har nok vært vårt eget ansvar. De er imot, fordi vi har gjort en for dårlig jobb med å informere lokalbefolkningen, sier Qvist.
– En ECC skal riktignok ha lokal godkjennelse. Men det er ikke nødvendig med godkjennelse fra guvernøren for å få ECC, sier Qvist. – Vil dere fortsette prosjektet dersom dere til slutt klarer å få aksept fra lokale myndigheter, men befolkningen som bor på selve området fortsatt stritter imot?
– Det er ingen konflikt mellom gruveplanene og befolkningen, svarer sjefsgeolog og visepresident, Jon Steen Pedersen. ¬– Det er bare 180 familier som bor på området, og de er alle nomadiske. De bor ikke der gruvedriften skal finne sted, sier Pedersen.
Han viser til at det allerede er inngått en Memorandum of Understanding med stammene på konsesjonsområdet, og han sier at alle møtene selskapet har hatt med stammelederne har vært positive.
– Dette prosjektet vil bli realisert. Bankers, sier Qvist.
Intex Resources har fem pågående prosjekter. Nikkelprosjektet på Mindoro er det største og viktigste. Mye står derfor på spill.
Nyttig fredsrolle – Filippinene har en del dårlige erfaringer fra gruvedrift fra tiden før vi fikk ny lovgivning. Den gangen var det ofte dårlig dialog med urfolk og lokale myndigheter, sier landets ambassadør til Norge, Victoria Bataclan.
– Men i det nye rammeverket har myndighetene gjort mye for å sørge for dialog og for forståelse for folks lokale behov, sier ambassadøren, som også deltok på informasjonsmøtet.
Ifølge Bataclan er Filippinene på vei til å bli en av de ti viktigste gruvelandene i verden, med store forekomster av gull, nikkel og krom. 1,5% av landets areal er i dag dekket av gruvetillatelser.
Filippinene har i en årrekke vært plaget av uro. Kommunistiske og religiøst baserte opprørsgrupper, særlig sør i landet, har ligget i konflikt med sentralregjeringen. Ett av stedene der kommunistgeriljaen har holdt til, er nettopp på Mindoro.
Siden 2001 har Norge vært offisiell tilrettelegger for fredssamtaler i øynasjonen. Akkurat det kan bli nyttig for selskapet.
– Kommunistbevegelsen på Mindoro vil ikke tørre å sette seg imot et prosjekt fra landet som støtter fredsprosessen i Filippinene, sier ambassadøren.
blog comments powered by Disqus
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.