Årsaken til at det norske strømforbruket er så høyt, er at prisene på elektrisitet har vært så lave at folk ikke har tenkt over forbruket. Etterhvert som vi blir tettere integrert i det europeiske kraftmarkedet vil imiderlertid prisene stige. Dessuten kan miljøvennlig norsk vannkraft bli et effektivt virkemiddel for å redusere utslipp av karbondioksid på kontinentet. Fornybar energi fra Norge kan gi mange nedlagte kullkraftverk, men da må vi ikke sløse bort strømmen her hjemme.

Som en enkel tommelfingerregel kan man si at energiforbruket i en husholdning er fordelt slik: 3/5 til oppvarming, 1/5 til varmvann og 1/5 til lys og elektriske apperater. Det viktigste vi kan gjøre for å redusere strømforbruket er med andre ord å redusere oppvarmingsbehovet, og å varme huset med alternative varmekilder. Men det finnes også mange andre tiltak som monner, og de er ofte enkle og lønnsomme å gjennomføre.

En timer koster mindre enn en hundrelapp og kan spare mye strøm. Foto Thomas Bjørkan.

10 enkle tiltak som alle bør gjennomføre:

1. Senk temperaturen
Mange har unødvendig høye innetemperaturer. De fleste helseeksperter mener 20 grader er passe, og temperaturer over 22 grader er direkte skadelig for inneklimaet, dette gjelder også for skoler, barnehager og arbeidsplasser! Hvis man vil ha det varmt kan man ta på en genser og sokker eller innesko. For hver grad man senker temperaturen reduserer man oppvarmingsbehovet med rundt 5 %.

2. Varme til rett tid
Hvis man har en fleksibel energikilde (strøm, varmepumpe, pellets, fyranlegg) kan man få en god regulering av varmen. For det første bør man ha en termostat som slår av når det blir varmt nok. Dette er standardutrustning på de fleste varmekildene, den er der for å brukes. Dårlige termostater kan det være litt arbeid med å stille inn siden de ofte viser feil temperatur. Da får man enten ta bryet med å regulere dem inn, eller man kan montere på bedre termostater.

Tidsur burde også vært obligatorisk. Et tidsur kan koste under en hundrelapp, og er ikke vanskelig å bruke. Med en enkel tidsstyring kan man sørge for at huset bare er varmt når det trengs. Det er helt unødvendig å varme et hus hele natta for at det skal være varmt når man står opp, det er bedre å varme en time med full effekt for å nå den temperaturen man vil ha. Man trenger heller ikke å holde boligen varm når alle er på jobb eller skole.

Rom som ikke brukes trenger ikke varme. Eneste man må tenke på er at hvis det går vannrør gjennom rommet må man sikre at vannet ikke fryser.

3. Ikke varm med strøm
Det finnes mange miljøvennlige alternativer til oppvarming med strøm. Les mer under alternativ oppvarming .

4. Luft fort
Hvis du lufter ved å åpne vinduer er det mye bedre å lufte mye i korte intervaller enn å la det være litt trekk hele tida.

5. Bruk sparepærer
Vanlige lyspærer er gammeldags og utdatert teknologi. En sparepære på 11 watt gir samme lys som en vanlig pære på 60 watt og varer normalt 10.000 timer. I løpet av pæras levetid sparer man strøm for 500 kroner!

6. Strømslukende apperater
Når man kjøper nye apperater bør man se på energimerkingen. A er normalt best, for kjøleskap og frysere finnes også A+ og A++.
Mange lamper og spotlights bruker svært mye strøm. Enkleste metode for å finne ut hvor mye de bruker er å se på effekten på pæra. Enkelte lamper kan bruke 300 watt på en enkelt pære. Dette er så mye at det er fornuftig å bytte til noe som bruker mindre. 

7. Trykk på brytern
Slå av lyset når du forlater rommet.

8. Sparedusj
En sparedusj bruker bare halvparten så mye vann som en vanlig dusj. Hvis man har et godt sparedusjhode er det ikke mindre komfortabelt enn et vanlig dusjhode.

9. Juster varmtvannsberederen
Hvis du har en varmtvannsbereder med termostat kan den senkes til ca. 65 grader.

10. Slå helt av
Slå helt av elektriske apperater, ikke la dem stå på standby. Ta også ut ladere og lignende når de ikke er i bruk. Det går forbausende mye strøm til slike "strømtyver".

Kilder:

• Norges offisielle statistikk C703 Energistatistikk 2000. Statistisk sentralbyrå.
• Ann Christin Bøeng: Energibruk i husholdninger 1930 - 2004 og forbruk etter husholdningstype. Statistisk sentralbyrå 2005.
• Enovas nettsider

Hvis du har spørsmål eller kommentarer til denne artikkelen kan du skrive et innlegg i vårt nettforum elller sende en epost til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .