Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar Her havner det elektroniske avfallet
Brukt og miljøfarlig elektronisk avfall havner på søppeldynger i Vest-Afrika. Nyhetstjenesten Danwatch har dokumentert fyllinger av PCer, TV-skjermer og tastaturer i Ghana og Nigeria.

Av Erik Hagen
Norwatch

elektronisk_avfall_danwatch1.jpg Hundrevis av tonn elektronisk avfall ankommer havnene i Ghana og Nigeria hver måned. Anslagsvis 25% av utstyret fungerer, ifølge Danwatch.

Hvert år produserer Europa 8,7 millioner tonn elektronisk avfall, og den såkalte Basel-konvensjonen forbyr eksport av dette giftige avfallet fra OECD-landene til land i Sør. Men bare en fjerdedel av det eletroniske søppelet resirkuleres i Europa. Det er dermed uklart hvor det blir av de siste 6,6 millioner tonnene med avfall. Mye av det havner i fattige land.


Da Danwatch var i Ghana nylig, dokumenterte de hvordan det elektroniske avfallet ble brent på fyllinger. Blant avfallet kunne de finne datamaskiner som bar navnene fra Stockholm-skoler, og fra FN-institusjoner. Danwatch fant også maskiner fra Verdensbanken og United Nations Environmental Programme (UNEP) liggende på fyllingene. Over tid samles bly og kvikksølv fra avfallet opp i jorda.

Fra en av fyllingene, steg tjukke giftskyer av svart røyk, mens ungggutter ned i ti-årsalderen løp rundt for å få tak i de dyrbare metallbitene som lå igjen.

- Rundt en halv million brukte datamaskiner ankommer Lagos havn hver måned, og bare 25% av dem fungerer. 75% er søppel. Mengden er så stor at folk som handler med det, bare brenner det som alt annet avfall. Våre studier har vist at metallnivåene i avfallet er langt over grensene som tillates i Europa, sier professor Oladele Obisanjo, direktør for Baselkonvensjonens regionale koordineringssenter for Afrika. 

elektronisk_avfall_danwatch2.jpgSe Danwatchs videomateriale i dette Youtube-klippet.

Danwatch fant ikke noe norsk dataavfall på fyllingene, men det kan ikke utelukkes slikt utstyr finner vei til samme sted.

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.