Biodrivstoff skal redusere klimagassutslipp. Men det må sertifiseres at så skjer, og at biomangfold og matsikkerhet ivaretas. Uten dette er det bedre å utsette påbudet.
"Vi har sett at miljøproblemene skapt av biodrivstoff - og også de
sosiale problemene - er større enn vi trodde de var. Så vi må gå svært
forsiktig fram." - EUs miljøkommissær Stavros Dimas til BBC 14.jan 2008
Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett 2006-2007 og Klimameldingen at det innføres omsetningspåbud for biodrivstoff. Fra 2008 skulle 2 % av drivstoffvolumet til veitrafikken være biodrivstoff, økende til 5 % i 2009.
Regjeringens forslag er langt på vei en oppfølging av EUs planer om å øke biodrivstoffandelen til 10 % i 2020. I EU som ellers i verden manes det nå til å tenke seg om, slik at omleggingen til biodrivstoff ikke skader mer enn det gagner.
Framtiden i våre hender støtter påbud som metode for å endre sammensetningen av energiforbruket i transportsektoren, på samme måte som vi støtter påbud om redusert energiforbruk. Biodrivstoff er imidlertid langt fra uproblematisk, og krever forsiktighet.
Biodrivstoff laget av f. eks mais har allerede økt matvareprisene kraftig.
Fra høringsuttalelsen:
Innføring av biodrivstoff må ikke bidra til at myndighetene mister fokus på hovedutfordringen: å redusere energiforbruket i transportsektoren. Verdensmarkedsprisene på både matvarer og innsatsfaktorer til jordbruket har steget kraftig det siste året. Den plutselige omleggingen til biodrivstoffproduksjon er en av forklaringene. Faren for markedssjokk med påfølgende matmangel og sosial uro ulike steder i verden tilsier at omsetningspåbud med høye andeler av biodrivstoff bør innfases med forsiktighet.
På en planet hvor biosfærens produksjonsevne allerede langt på vei er overbelastet og befolkningen fortsatt øker, kan biodrivstoff i overskuelig framtid kun utgjøre et begrenset tilskudd til transportsektorens energiforsyning. Et unntak er utnyttelse av avfallsressurser (biogass m.m.). Et annet er dersom man klarer å redusere annet forbruk av areal- og biomasseressurser kraftig – eksempelvis gjennom redusert forbruk av kjøtt, trelast eller papir.
Framtiden i våre hender ønsker:
Absolutt krav om bærekraftsertifisering for alt biodrivstoff som skal inngå i omsetningspåbudet.
Karbonregnskap i verdikjeden: Bruken av bioenergi må ha klare livssyklusfordeler med hensyn på utslipp av drivhusgasser i forhold til konvensjonelle (fossile) alternativer. Det er nødvendig å dokumentere dette for hver produksjonskjede. Det er viktig at analysen også omfatter karbonomsetningen knyttet til endringer i arealbruk på lang sikt.
Progressiv avgiftslette som belønner økende grad av drivhusgassgevinst, for å sikre at drivstoffet som er best for klimaet blir foretrukket.
Sosiale bærekraftsstandarder både knyttet til selve produksjonen og til lokale konsekvenser av produksjonen.
Dersom elementene vi setter opp i høringsuttalelsen kommer på plass, støtter vi et omsetningspåbud. Kommer de ikke på plass, mener vi det er bedre å utsette det.
At Norge går foran i arbeidet for å sikre forpliktende avtaler som garanterer massive overføringer fra rike til fattige land for å betale vår klimagjeld.
Fordeling av forpliktelser og rettigheter som innebærer at rike lands utslipp må reduseres mest, mens enkelte fattige land kan øke sine utslipp.
En rettferdig fordeling av utslippsrettigheter som innebærer at alle mennesker i verden kan slippe ut maksimalt ett tonn CO2 i snitt i 2050.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.