Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar Ingen norske bomber til Saudi-Arabia
Norge har ikke endret sin eksportpolicy hva gjelder krigsmateriell til Saudi-Arabia, noe man kunne få inntrykk av fra SSBs handelsstatistikk for 2007. En tastefeil fra eksportøren hadde plassert våpnene på galt kontinent. UD sier nå til Norwatch at såkalt A-materiell fortsatt ikke kan eksporteres til diktaturet.

Av Erik Hagen
Norwatch

15. januar la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram sine tall for fjorårets utenrikshandel. Ifølge tallene hadde Norge eksportert såkalt A-materiell-våpen til Saudi-Arabia.

Eksporten til Saudi-Arabia var klassifisert i SSB-kategorien "bomber, granater, torpedoer, miner, raketter o.l. krigsmateriell samt deler dertil".

Summen var bare på beskjedne 43.000 kroner, men det tydet likevel på at Norge hadde fått en ny eksportpraksis til Saudi-Arabia. Landet regnes som et at de verste diktaturene i verden, og hittil har norsk eksport til Saudi-Arabia av våpen og ammunisjon, såkalt A-materiell, vært bannlyst av UD. SSB-tallene for 2007 tydet derfor på en endring i UDs eksportpolicy overfor Saudi-Arabia, og at man åpnet for økt grad av eksport av tyngre former for krigsmateriell.

Seniorrådgiver Anne Kari Lunde i UDs Seksjon for nedrustning og ikke-spredning, sier til Norwatch at SSB-tallene var feil, og at det i fjor overhode ikke ble eksportert A-materiell til Saudi-Arabia. Det var en tastefeil fra eksportørens side som gjorde at en forsendelse til Sør-Afrika, på papiret så ut som en forsendelse til Saudi-Arabia.

Istedenfor at eksportøren merket landkoden ”ZA” for Sør-Afrika, ble den registrert til ”SA” for Saudi-Arabia.

– Så det er absolutt ikke foretatt noen endring i norsk eksportpolicy overfor Saudi-Arabia, sier Lunde til Norwatch.

– Når det gjelder Kuwait, er det det eneste landet i regionen som har mottatt norsk A-materiell. Det er knyttet til den spesielle situasjonen i etterkant av Iraks okkupasjon, sier Lunde, som forklarer at Kuwait har mottatt A-materiell ved et par anledninger, som del av en langvarig avtale med landet.

Hun sier det knytter seg en rekke unøyaktigheter til SSB-statistikken over våpeneksport, og at det er mer presist å bruke UDs årlige Stortingsmeldinger. Det er nettopp disse unøyaktighetene som gjorde at daværende handelsminister Grete Knudsen i 1995 besluttet å innføre systemet med Stortingsmeldinger på eksporten, ifølge Lunde.

Lunde viser til at SSB-tallene utelukkende baserer seg på eksportørenes selv-deklarering, som hovedsakelig gjøres av tollmesige hensyn. SSB inkluderer også sivile våpen i sin statistikk, og ikke for eksempel militære kommunikasjonssystemer, slik Stortingsmeldingene gjør.

 

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.