Gruveselskap svarer Oljefondet ett år for sent

Av Erik Hagen
Norwatch

Få av eksklusjonssakene fra Statens Pensjonsfond – Utland (Oljefondet) har ifølge Finansminister Kristin Halvorsen vekket så mye oppmerksomhet i utlandet som da Vedanta ble svartelistet i november i fjor. Gruveselskapet har en lang rekke av alvorlige anklager mot seg, som omfatter miljøskade, brudd på menneskerettighetene og arbeidstakerrettigheter, gjentatte brudd på indisk lovgivning, samt bestikkelser og korrupsjon.

To uker etter at Finansdepartementet offentliggjorde Etikkrådets vurdering i november i fjor, fikk beslutningen store konsekvenser for selskapet. Da nektet Indias høyesterett å innvilge selskapet en konsesjon for utbygging av en bauxittgruve i Orissa, Øst-India. Det norske dokumentet ble trukket fram i retten. Med milliardprosjektet i grus, virker det som om selskapet angrer bittert på at de aldri tok seg tid til å svare på henvendelsen fra Norges Bank.

For da Oljefondets Etikkråd hadde saken til vurdering i fjor vår, svarte selskapet aldri på anklagene. Etikkrådet skrev første gang til selskapet 15. mars 2007 og de ble anmodet om å kommentere utkastet til tilrådning innen 10. april. Samtidig informerte Etikkrådet at de ville avgi tilrådning om uttrekk den 15. mai dersom selskapet ikke svarte på rådets henvendelse. 2. april ba Vedanta om en utsatt svarfrist, noe selskapet fikk. Etter at den nye fristen hadde gått ut, ble selskapet på nytt kontaktet, og det ble fra selskapets side antydet at svar ville bli sendt i løpet av noen dager. Svaret kom aldri.

Nå kommer det
Ifølge den indiske avisen Financial Express, er Vedanta Resources Ltd i ferd med å utarbeide et svar til Etikkrådet.

Det bekrefter en sentralt plassert person i selskapets ledelse i India. Brevet vil bli sendt ”innen kort tid”, sier representanten, som ber om at hans navn ikke gjengis ettersom enkelte av momentene i Etikkrådets analyse er til behandling i det indiske rettsvesenet.

– Det er flere punkter i den norske analysen i som trenger å bli kommentert, sier han, uten å ville gå inn på hvilke.

– Noen av punktene i analysen henviste til selskapets operasjoner i Orissa, og de var til behandling i rettssystemet. Derfor valgte vi ikke å svare da saken var til behandling i fjor, sier han.

Han kjenner ikke til om denne grunnen ble gjort rede for overfor Norges Bank i fjor våres.

Flere andre internasjonale investorer har henvendt seg til selskapet med liknende bekymringer i tiden etter at Oljefondet bekjente sitt utsalg, ifølge representanten fra selskapet.

Troppet opp på ambassaden
Den norske avgjørelsen ble tatt godt imot av det indiske urfolket Dongria Kondh fra fjellene i Orissa-regionen, ifølge indisk presse. Kort tid etter utsalget ble kjent, troppet en gruppe tradisjonelt kledde indere opp på den norske ambassaden i New Dehli, og overrakte et takkebrev til ambassaden.

Etikkrådet skrev i analysen at selskapet ”mangler interesse for og vilje til å gjøre noe med de alvorlige og langvarige skadevirkningene som selskapets virksomhet påfører mennesker og miljø. De normbruddene som er avdekket i forhold til miljø og menneskerettigheter, har foregått ved alle de undersøkte datterselskapene, gjentatte ganger og over flere år”.

Blant annet skrev Rådet at 102 Dongria Kondh-familier måtte tvangsflyttes fra sine hjemplass dersom selskapet fikk gjennomslag for sine planer, og fant at det var tvilsomt om stammen ville overleve en gruvedrift i området.