Freedom House regner Saudi-Arabia som et av verdens aller verste diktaturer. Landet bruker hvert år mer enn 10 prosent av sitt statsbudsjett på opprustning. Siden starten av 30-tallet har Saudi-Arabia vært eneveldig styrt av én familie. Både politiske partier og fagforeninger er forbudt, og kvinner nektes stemmerett. Menneskerettighetsorganisasjonene Amnesty International og Human Rights Watch rapporterer jevnlig om tortur og utenomrettslige henrettelser.
Et av storinnkjøpene til Saudierne fra Kongsberggruppen er det militære kommunikasjonssystemet EriTac. Konserndirektør Even Aas, i Kongsberg Gruppen skriver i en epost til Norwatch.”Det vi har eksportert til Saudi-Arabia er utstyr som brukes til radiosamband. Vi kan derfor vanskelig se at vårt utstyr kan benyttes til å begå overgrep”.
Framtiden i våre hender mener konserndirektøren fremviser en grenseløs naivitet med utsagnene sine. Med kommunikasjonssystemet Eri Trac kan landets væpnede styrker blant annet kommunisere mellom tropper, og mellom bakke- og luftstyrker, noe som er helt essensielt i krig. Den norske stat eier 50,001% i Kongsberggruppen, og bør snarest gå inn å legge begrensninger på denne eksporten. Eksport av krigsmateriell til diktaturer bidrar både til å legitimere regimene og til å vanskeliggjøre demokratiske reformer i de samme landene. Dette er inkonsekvent sett på bakgrunn av norsk utenrikspolitikk generelt og av utviklingspolitikken spesielt.
3. Crew Minerals
Crew Minerals vil drive nikkelutvinning på Mindoro på Filippinene i strid med lokalbefolkningens og sivilsamfunnets vilje . Lokale stammeledere sier de ble lurt til å sette tommelavtrykkene sine på en avtale. I bytte for dette skal de ha fått to kilo ris. Provinsguvernør Arnan Panaligan på Mindoro vil gå rettens vei for å stanse gruveprosjektet for godt. Provinsen innførte i 2002 et 25 års moratorium mot enhver form for gruvedrift på øya, og Crew Minerals prøveboringer etter nikkel er dermed i strid med den lokale lovgivningen. Saken er i ferd med å ende i filippinsk høyesterett.
Den norske ambassadøren på Filippinene besøkte i høst området der Crew Minerals planlegger nikkelproduksjon. Han bekrefter at motstanden mot prosjektet er massiv og mener at Crew kan få store problemer med å få den nødvendige miljøtillatelsen, Environment Compliance Certificate. Crew kaller i en pressemelding ambassadørens sluttrapport til UD for "subjektive meninger". I ambassadens rapport fremgår det at de møtte et bredt utvalg av folk, og Framtiden i våre hender mener Crew Minerals med denne uttalelsen går fra verre til verst i sin bevisste manipulering av fakta i denne saken.
Crew (den gangen var Crew Minerals et heleid datterselskap av Crew Gold) ble for øvrig tildelt 1. plassen i kåringen i 2006, se begrunnelse her. I 2005 havnet Crew Gold på en 4. plass, fordi de godtok drap av innbruddstyver og dårlige lønnsforhold i et sør-afrikansk gruveselskap, se begrunnelser her. Crew Minerals forbereder forøvrig et navnskifte til Intex Resourses ASA.
4. Fokus Bank
Fokus Bank plasserer sine norske kunders pensjonspenger i landminer, klasevåpen og atombomber. I dag er 19 selskaper svartelistet av Oljefondet fordi de bryter grunnleggende etiske prinsipper. Fokus Bank har investert i 10 av dem, i følge Norwatch. Ett av selskapene Fokus Bank er inne i er Singapore technologies som produserer landminer, til tross for at dette er i strid med konvensjonen om forbud mot produksjon av landminer. Singapore Technologies ble ekskludert av oljefondets Folkerettsråd allerede 2002, men Fokus Bank fortsetter altså å støtte ulovlig virksomhet.
Fokus Bank er en del av Danske Bank, og pressesjef i Danske Bank, Jonas Torp, forsvarer seg i danske medier (Radioavisen):
– Hvis vi skulle si at det er ting vi ikke ønsker å være med på – det kan være atomvåpen i dag, det kan være tobakk i morgen eller fedme i overmorgen – så må vi svarteliste ikke bare enkelte selskap, men en hel masse investeringsfond som kanskje gjør det virkelig godt. Gjør vi det, påfører vi våre kunder en meget betydelig risiko for å få dårlig avkastning.
Torps argumentasjon er svært tynn ettersom det er mange kapitalforvaltere som gjør nettopp det han mener det er umulig å gjøre. Framtiden i våre hender mener Fokus Bank snarest bør sørge for å få på plass etiske retningslinjer, og komme seg ut av verstingselskapene. Om ikke bør de boikottes av norske kunder. Økonomien er ikke en verdifri sone.
5. Kompagniet Norge Import
I følge Norwatch har ett eneste firma – «Kompagniet Norge Import» – mottatt 63 prosent av alle vareforsendelser med Burma som opprinnelsesland. Listen fra tolldirektoratet, som dekker perioden 2005 til 31. august i år, inneholder i alt 2.938 forsendelser fordelt på 154 ulike selskap. Med totalt 1855 mottatte forsendelser over 32 måneder, plasserer Kompagniet Norge Import seg på en klar Burma-topp.
Kompagniet Norge Import er et norsk agentur for et dansk klesfirma – Kompagniet af 1991, og på selskapets hjemmesider fremgår det at de selger merker som Kids-Up, D-Xel, SMR, Ze-Ze og Zhenzi. Kompagniet Norge fraskriver seg alt ansvar for sin Burma import og henviser til at importen ene og alene styres fra Danmark, se mer på www.norwatch.no/index.php?back=2&artikkelid=1646.
Kompagniet Norge havner på verstinglisten av tre grunner:
1. De står for nesten all den gjenværende klesimporten fra Burma.
2. Ansvarsfraskrivelsen er total, og de prøver ikke en gang å si at de skal ta opp Burma-importen med sine danske eiere.
3. Deres danske eiere nekter å snakke med pressen.
Nærmere om kåringen:
Kåringen gjøres på bakgrunn av hendelser i året som gikk, og er basert på avsløringer fra Norwatch (Framtiden i våre henders nyhetstjeneste om norsk næringsliv i Sør), vår øvrige rapport- og kampanjevirksomhet, samt diverse andre kilder. Når tidligere verstinger ikke er med på listen, betyr ikke det nødvendigvis at de har forbedret seg, men at saken ikke har beveget seg vesentlig i året som gikk.
Tidligere verstinger:
2006: Crew Gold – for sitt planlagte nikkelutvinningsprosjekt på Mindoro på Filippinene i strid med lokalbefolkningens og sivilsamfunnets vilje.
2005: Norsk Hydro - for å nekte å rydde miner for iranske nomader
2004: Aracruz - for å ødelegge livsgrunnlaget for lokalbefolkning i Brasil
2003: NAMMO - for salg av folkerettsstridig ammunisjon