Meninger - Forbruk Spørsmål til Solheim
Klodens klima er i krise. Men ikke bare det. 60 prosent av jordens livgivende økosystemer svekkes, konkluderer den omfattende FN-rapporten "The Millennium Ecosystem Assessment".

Skadene på økosystemene kan øke betraktelig de neste femti årene, uavhengig av klimaendringene. Forskerne frykter brå endringer. "Mer vekst i de rike landene er en forferdelig tanke. Det går ikke i hop med miljøet", sa Norges nobelprisvinner i økonomi, Trygve Haavelmo, i 1990. Han har fått rett.

 

Høyt forbruk
Forbruket i land som Norge er både uheldig sammensatt - og for høyt. Det er også usolidarisk. Resten av verden kan umulig ha vårt forbruksnivå. Hva gjør SV i regjering med dette? Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim vil over i en grønn kunnskapsøkonomi, tilpasset naturen. Hva innebærer en slik økonomi for vårt norske forbruk, Solheim? Noe av det mest miljøbelastende forbruket har lenge hatt kraftigst vekst.

Økning i forbruket
I år skal det private forbruket øke med 33 milliarder kroner, det er mer enn ti ganger så mye som det totale budsjettet til Miljøverndepartementet. I Norge skal BNP dobles frem mot 2030, ifølge fremskrivninger i Regjeringens siste langtidsprogram.

Grønn økonomi
Går en slik voldsom vekst i verdens rikeste land i hop med en økonomi tilpasset naturen? Om ikke - skal den norske livsstilen likevel fredes? Hører det med til den grønne økonomien Solheim ser for seg å pumpe opp hver tilgjengelig dråpe av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel - og parallelt utvinne forekomster andre steder i verden, som for eksempel den ekstremt klimaskadelige oljesanden i Canada?

Veier og flyplasser
Hører det med til en økonomi som skal mestre de enorme miljøutfordringer verden står overfor å satse ytterligere på utbygging av veier og flyplasser i Norge? Arbeidet for en tredje rullebane på Gardermoen går sin gang, til tross for klimaforskeres økende bekymring for veksten i flytrafikken. Går SV inn for å stanse denne kapasitetsutbyggingen?

Voksende miljøbelastning

Allerede på 1970-tallet møtte norske politikere miljøadvarslene med å henvise til at vi snart ville få en grønnere økonomi. Siden den gang har økonomiens miljøbelastning vokst dramatisk. Mer miljøvennlig teknologi og miljøavgifter har ikke brakt oss i riktig retning.

Vår økonomi trenger åpenbart sterkere politisk styring. Hva slags politiske virkemidler må til, Erik Solheim? Er det på tide å sette forbruksveksten i land som Norge på Regjeringens dagsorden?

 

Av: Arild Hermstad, publisert i Aftenposten 15. desember 2007.

Forbruk og vekst

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • Økonomiske virkemidler som favoriserer miljøet, for eksempel miljøvennlige tjenester, økologiske varer og ressurssparende teknologier.
  • At miljøskadelig forbruk begrenses. 
    Redusert forbruk av kjøtt og andre animalske produkter for å minimere klimagassutslipp, arealbeslag og presset på det biologiske mangfoldet.
  • Informasjon på alle varer som viser miljøbelastningen ved produksjonen.
    Maksimalgrenser for miljøbelastning fra ulike varetyper.
  • At kommunene får påbud om å hente kildesortert avfall hjemme hos alle husholdninger.
  • At målet om stadig økende kjøpekraft for alle nordmenn erstattes med krav om kortere arbeidstid, økt lønn for de med lavest inntekt og større overføringer til mennesker i fattige land.
  • Regulering av markedsføring og reklame slik at omfanget reduseres.
  • Planløsninger i byer og tettsteder som er tilpasset alle befolkningsgruppers behov, særlig må barna og flere grønne lunger bli prioritert.
annonser:
Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.