Klimaendringene rammer fattige land hardest til tross for at det er de rike landene som har stått for størstedelen av utslippene som forårsaker klimaendringer. Fattige land er dobbelt sårbare: De rammes hardest av klimaeffekter og de har små ressurser til å tilpasse seg endringene

Ett tonn per hode

For å ha håp om å begrense temperaturstigningen til rundt 2 grader Celcius må det settes et reduksjonsmål på 80 prosent av dagens globale utslipp. En rettferdig fordeling tilsier at alle mennesker har en lik ”utslippsrett”, og målet om 80 prosent reduksjon globalt tilsier at utslippene må ned til 1,1 tonn klimagasser i snitt per hode i 2050. For Norge innebærer dette at utslippene må kuttes med minst 90 prosent innen 2050.

Norges utslipp må altså ned til 1,1 i tonn per capita i 2050. For å nå målet må utslippsreduksjonene starte nå. Hvert år fram til 2050 må de norske utslippene reduseres med i snitt 247 kg CO2-ekvivalenter per innbyggere. For å unngå de mest alvorlige klimaendringene er det nødvendig å ta de største kuttene i begynnelsen.

Mange av kuttene vil ikke dreie seg om kutt i personlig forbruk, men om en omlegging av industrien og utfasing av fossil energi. Men et 1,1-tonns samfunn må bli et annet samfunn enn det vi har i dag.

Vi må finansiere tilleggskostnader for klimatiltak og klimatilpasning i utviklingsland

• Bevilge 3 milliarder kroner over statsbudsjettet for 2008 for å finansiere tiltak for avbøting og tilpasning til klimaendringer i Sør, og øke dette beløpet hvert år fram til 2020.
• Sette av minst 6 milliarder kroner årlig til strakstiltak for å hindre avskoging i tropiske skogsområder, fram til 2012 da en ny global klimaavtale som inkluderer avskoging må være på plass.
• Bevilge 3 milliarder kroner over statsbudsjettet for 2008, og øke dette beløpet hvert år fram til 2020, til finansiering av teknologioverføring og utvikling og bruk av klimavennlig teknologi i sør.

Les hele kravet her

blog comments powered by Disqus