A Pia A. Gaarder
Norwatch

Minst 20 selskaper i Oljefondets portefølje kan ifølge Etikkrådet ha virksomhet innenfor burmesisk energisektor, gruvedrift, olje og gass, vannkraft, telekommunikasjon, bank, farmasi og hotelldrift.

Men selv om disse selskapene legger det økonomiske grunnlaget for militærjuntaen og inngår i direkte partnerskap med regimet, åpner likevel ikke de etiske retningslinjene for å kaste selskapene ut av Statens Pensjonsfond – Utland (Oljefondet). For ifølge Etikkrådet så er det ikke nok å skape inntekter for et undertrykkende regime:

– Selv om det kan anføres at et selskap ved sin tilstedeværelse er med på å generere inntekter for et undertrykkende regime, og dermed bidra til regimets opprettholdelse, vil en slik generell kobling mellom et selskap og statens normbrudd i seg selv ikke være tilstrekkelig til å tilråde uttrekk av selskapet. Dette gjelder for selskaper uansett hvor de har virksomhet, og gjelder følgelig også for selskaper med virksomhet i Burma, skriver Etikkrådet i sitt svarbrev til Finansdepartementet som ble offentliggjort i går kveld.

Nei til uttrekk
Det var finansminister Kristin Halvorsen som på grunn av den ekstreme situasjonen i Burma, ba Etikkrådet om å gjennomgå alle selskaper i Oljefondets portefølje som har investert i Burma. Finansdepartementet påpekte i et brev til Etikkrådet i slutten av september at statsobligasjoner fra Burma er utelukket fra investeringsuniverset og ønsket å få en vurdering av de internasjonale selskapene som opererer i Burma.

Svaret ble offentliggjort i går. Og svaret var nei til et generelt uttrekk:

Etikkrådet slår fast i et nesten firesider langt brev at det ikke finnes grunnlag til å selge seg ut av selskaper utelukkende fordi de opererer i Burma. Etikkrådet understreker imidlertid at det holder konstant øye med situasjonen og at det vil anbefale uttrekk av selskaper som inngår avtaler om bygging av rørledninger over land i Burma.

For situasjonen i Burma er slik at Etikkrådet mener det er stor sannsynlighet for at byggingen av en rørledning vil medføre nye overgrep som tvangsarbeid og tvangsforflytninger.

Stortinget kan bestemme
– Dette er skuffende. Dersom man ikke kan kaste ut selskaper som bidrar til å opprettholde militærjuntaen i Burma, er de etiske retningslinjene for dårlige. Men situasjonen i Burma er slik at vi ikke har tid til å vente på en revisjon av retningslinjene. Presset på militærjuntaen må komme nå. Stortinget kan derfor sette Etikkrådets beslutning til side gjennom et politisk vedtak som rett og slett forbyr handel og investeringer i Burma, sier daglig leder for Burma-komiteen, Inger Lise Husøy, til Norwatch.

Hun påpeker at en rekke politikere har uttalt seg sterkt negativt til de norske interessene i Burma, og at det er riktig øyeblikk å handle nå.

- Militærjuntaen i Burma er under sterkt press. Dersom det norske Pensjonsfondet selger seg ut av selskaper som opererer i Burma, vil presset øke ytterligere. Det vil være et sterkt signal til juntaen og en trussel om at verden for øvrig kan komme til å gjøre det samme, sier Husøy.

Milliardinvesteringer
Oljefondet har ikke direkteinvesteringer i Burma, men er tungt inne i oljeselskapene Total, PetroChina og Daewoo som er blitt utpekt til verstinger som opprettholder regimet. Det franske oljeselskapet Total har fått beinhard kritikk for å ha benyttet tvangsarbeid og for ikke å ha stanset terroriseringen av lokalbefolkningen under byggingen av rørledninger.

Oljefondet har investere rundt 6,8 milliarder kroner i Total, 100 millioner i Daewoo og 140 millioner i PetroChina. Stavanger Aftenblad har regnet ut at Oljefondet i tillegg har investeringer for nærmere 14 milliarder i en rekke andre selskaper som ifølge organisasjonen Global Union opererer i Burma som Nestlé, Siemens og Deutsche Bank.

Vanskeliggjort uttrekk
Etikkrådet har tidligere konkludert at det ikke er grunnlag for å kaste det franske oljeselskapet Total ut av fondet, og det til tross for at Etikkrådet mener det er dokumentert at selskapet under byggingen av rørledningen har brukt tvangsarbeid og bidratt til at det ble begått en rekke menneskerettighetsbrudd.

Men de etiske retningslinjene er med vilje laget slik at det skal være vanskelig å kaste et selskap ut av fondet. Allerede i Graverutvalgets innstilling ble det fastslått at det skal være vanskelig å trekke et selskap ut av fondet.

Etikkrådet trekker i sitt brev frem at to grunnleggende forutsetninger må være tilstede for uttrekk:

– For det første må det være en sammenheng mellom et selskaps virksomhet og normbrudd som blir begått. For det andre må det foreligge en uakseptabel risiko for selskapets, og dermed også fondets, medvirkning til fremtidige normbrudd.

Det er med andre ord ikke nok at det dokumenteres at selskapene har bidratt til grove menneskerettighetsbrudd i fortiden. Det må være overhengende fare for at overgrepene blir gjentatt.

Retningslinjene åpner dermed ikke for å straffe et selskap for overgrep i fortiden så lenge selskapet lover bot og bedring og ikke er oppe i en lignende situasjon som kan utløse nye overgrep.

Og finansiering av et regime som Burma gjennom direkte utbytte og gjennom skatter, er ikke grunn til uttrekk overhodet.

De etiske retningslinjene skal gjennom en evalueringsprosess som starter ved årskiftet. Finansdepartementet inviterer flest mulig til å delta.

blog comments powered by Disqus