Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar Definitiv indianerseier i Brasil
Tupinikim- og Guaraniindianerene jubler etter at Brasils justisminister har gitt dem fullt medhold i den lange og bitre jordkonflikten med cellulosegiganten Aracruz. Justisminister Tarso Genero har undertegnet dekretene som innebærer at selskapet grunnlagt av Erling Lorentzen må gi fra seg et stort landområde til indianerne.

Av  Pia A. Gaarder
Norwatch


Et par uker før den brasilianske presidenten Luiz Inácio Lulas Norgesbesøk, har indianerne fått fullt gjennomslag for sine krav på høyeste politiske hold. De to avgjørende dekretene som fastsetter indianernes rettigheter til de omstridte landområdene, ble offentliggjort tirsdag 28. august.

Den brasilianske regjeringen har dermed til punkt og prikke fulgt anbefalingen fra indianerdirektoratet FUNAI. Nå er det ingen vei tilbake for Aracruz Celulose. Selskapet må nå definitivt gi fra seg et området på 11.009 hektar som i dag formelt eies av selskapet, og som har vært et aktivt stridstema i mange år.

Den nye justisministeren har dermed kullkastet forgjengerens avgjørelse og heller valgt å følge indianerdirektoratet FUNAIs konklusjon om at landområdene opprinnelig tilhørte indianerne. Aracruz’ påstander om at det ikke fantes indianere i området da selskapet etablerte seg der på 60-tallet, er blitt feid til side sammen med rapporten til 15 anonyme eksperter som underbygget Aracruz Celuloses krav på området.

Historisk avgjørelse
– Dette er en historisk avgjørelse. Den brasilianske regjering har nå oppfylt grunnloven som slår fast at det er regjeringens oppgave å avgrense  hva som er de tradisjonelle områdene til urfolkene, områder som er nødvendig for deres fysiske og kulturelle overlevelse, sier lederen for «Forum mot grønn ørken», Winnie Overbeek. Forumet som samler en rekke brasilianske miljø og menneskerettsorganisasjoner har i en årrekke støttet indianerne i konflikten med Aracruz Celulose.

Selv om indianerne nå feirer denne avgjørende seieren, er det fortsatt mye igjen før de definitivt får området i besittelse. Hele området må oppmåles og registreres, og landoverføringen må undertegnes av president Lula før det endelige eierskiftet kan finner sted. I tillegg må det komme i stand en avtale som kompenserer Aracruz Celulose for områdene som selskapet må gi fra seg.

Reaksjoner
Også Amnesty International i Brasil bifaller sterkt justisministerens dekret:

– Årevis med usikkerhet rundt statusen til disse landområdene har ført til at tupikinim- og guarani-stammene har vært sårbare for vold og trusler, sa en representant for Amnesty til Reuters Brasil i går.

Aracruz Celulose skriver i en pressemelding at selskapet er forundret over justisministerens avgjørelse, og at selskapet ønsker å sikre juridisk at det de kaller indianerreservatet ikke ekspanderes. Hva dette innebærer konkret, fremgår ikke av medlingen.

«Forum mot grønn ørken» håper på sin side at selskapet på ulikt vis ikke vil forsøke å trenere avgjørelsen.

 

Les også oppdateringen fra 31. august 2007: Aracruz anker ikke

FAKTA

Aracruz Celulose SA er bygd opp av kongens svoger, Erling Lorentzen og er i dag verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose.

Aracruz Celulose er et brasilianskregistrert selskap som eies av Lorentzen Empreendimentos (28 %), Safra Bank (28%), Votorantim-gruppen (28% - kjøpt fra Mondi-gruppen i  2001), og den brasilianske utviklingsbanken - BNDES (12.5%). De resterende 3,5 prosentene er fordelt på en rekke aksjonærer.

Det norske oljefondet har ifølge årsrapporten som viser porteføljen per 31.12.2006 investert 34,8 millioner kroner i selskapet og besitter 0,088 % av aksjene.

Celluloseindustrien er en viktig eksportnæring i Brasil og en viktig kilde til utenlandsk valuta. Den første regjeringen til Luiz Inácio Lula da Silva støttet den omstridte nasjonale skogplanen om å øke satsing på eukalyptus. Eukalyptusplantasjenes omfang i Brasil skal i denne planen økes fra 5 til 7 millioner hektar, det vil si med hele 40 prosent.

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.