Mindre produksjon av fossil energi betyr mindre klimagassutslipp. Redusert produksjon betyr også høyere pris som vil gjøre alternativ energi mer attraktiv. Det kan dessuten være gunstig å bruke verdens fossile kilder over et lengre tidsrom enn det vi gjør nå. Ved å avgrense bruken av fossil energi til et nivå som forsvarlig for klimaet vil vi samtidig gi kommende generasjoner en større andel av vårt svarte gull.

Våre politikere har nå innsett at det er stemmer og sanke på en aktiv klimapolitikk og overbyr hverandre om prosentvise reduksjoner. Regjeringen lover reduksjoner, kraftige reduksjoner som skal oppnås en gang i framtiden hvor de neppe styrer lenger. Like aktive er regjeringen i å finne nye oljefelt som vil gi oss en videre økonomisk vekst og som vil forsyne atmosfæren med klimagasser. Det er betimelig å stille spørsmålet: er vi overhodet villig til å gjøre noe med klimaet dersom det går ut over vår økonomiske vekst? Produksjonsbegrensninger synes utopisk med Stoltenberg ved roret. Og dersom vi stadig skal pumpe olje og gass for harde livet, er det ikke da rett og rimelig at vi gjør opp for oss ved å iverksette klimatiltak som reduserer  utslipp tilsvarende det vår produksjon medfører? Gjerne i fattige land. Som det rike landet vi er har vi muligheter til å vise ansvar og gå lengre enn det internasjonale avtaler forplikter oss til. Det bør vi gjøre.

Av Øivind Løtveit, Framtiden i våre hender blog comments powered by Disqus