Av Arild Hermstad
Samtidig var &øslash;kningen på 8 % sammenlignet med 1990, dvs. 7 prosentpoeng over Kyoto målet.
Tallene som legges fram av SSB og SFT, inkluderer ikke utslipp fra utenriks fly- og skipstrafikk. CO2-utslippene fra nordmenns flyreiser til og fra utlandet &øslash;kte i f&øslash;lge beregninger som FIVH har foretatt med 0,4 mill tonn. Dersom vi tar vi h&øslash;yde for ekstraeffekten av at utslippene foregår i stor h&øslash;yde tilsvarer &øslash;kningen ca 0,8 mill tonn CO2-ekvivalenter. Dette mer enn utligner den nedgangen som er registrert i de innenlandske utslippene.
Den langsiktige trenden er totalt sett bekymringsfull. CO2-utslippene har &øslash;kt med 24% siden 1990, og selv om dette oppveies noe av kutt i de andre klimagassene, viser dette at vi har et strukturelt problem i forhold til å kutte utslipp. Effekten av nordmenns stadig voksende forbruk er &øslash;kende, dette gir som resultat &øslash;kte utslipp fra godstransport, bilbruk og innenlandsk flytrafikk. I tillegg skjuler statistikken at vi i &øslash;kende grad importerer klimautslipp fra Kina og andre land i form av &øslash;kt vareimport som krever fossil energi i produksjonen.
Dersom Norge skal ta ansvar for å kutte i våre egne utslipp, er det avgj&øslash;rende viktig at det settes i verk tiltak som styrer forbruket i mindre utslippsintensiv retning. Dette kan gj&øslash;res uten risiko for utflagging av norske arbeidsplasser, i form av &øslash;kt skattlegging av klimautslipp fra privatforbruk, og subsidier til forbruk som skaper lave utslipp. Dersom Regjeringen t&øslash;r å sette i verk kraftfulle tiltak i denne retningen vil det ha en viktig signaleffekt, særlig overfor land som har store behov for velstandsvekst for en fattig befolkning.
Kontakt: daglig leder Arild Hermstad, 980 36 762