Les også: Klasevåpenprodusenter gir blaffen

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Statens Petroleumsfond – Utland går foran internasjonalt og har solgt seg ut av en rekke produsenter av klasevåpen. Høsten 2005 forsvant de første syv klasevåpenprodusentene ut av porteføljen og før jul forsvant det åttende selskapet. Men ikke alle klasevåpenselskap  blir av Etikkrådet oppfattet som uønskede investeringsobjekter. For Etikkrådet har foretatt en grenseoppgang og begrenser uttrekk til produsenter av klasevåpen som de mener representerer et humanitært problem.

Norwatch har spurt Etikkrådets leder Gro Nystuen om rådet har behandlet Textron som står oppført på Human Rights Watchs liste over klasebombeprodusenter.

– Vi har behandlet Textron i forbindelse med anti-personellminesaken . Jeg kan tenke meg at Textron står på Human Rights Watchs liste fordi selskapet produserer den type klasebombe som Etikkrådet har avgrenset seg mot, det vil si den målstyrte, selvdestruerende klasebomben som vi ikke anser som et humanitært problem, sier Nystuen.

– På hvilket grunnlag har Etikkrådet tatt den avgrensningen?

– På grunn av de etiske retningslinjene som sier at vi skal utelukke våpen som gjennom alminnelig bruk strider mot grunnleggende humanitære prinsipper, det vil si klasevåpen som ikke skiller mellom sivile og militære under angrepet og som etterlater seg blindgjengere og derfor utgjør en fare for sivile etter angrepet.

Nystuen understreker at klasevåpen er en definisjon som i realiteten omfatter mange alminnelige konvensjonelle våpen.

– Så du mener det er korrekt når selskapet skriver at det dreier seg om en ny form for smart ammunisjon som ikke etterlater seg blindgjengere?

– Ja, det vil jeg anta. Vi har også vært i kontakt med minerydderorganisasjoner, blant annet eksperter fra Norsk folkehjelp, som bekreftet at de aldri har funnet blindgjengere etter denne type klasevåpen. Man må huske at det dreier seg om dyre og svært avanserte våpen som blant annet er målsøkende og går etter store metallmengder, sier Nystuen. Hun tror heller ikke at Human Rights Watch vil bestride dette.

– Men jeg tror at det for de humanitære organisasjonene er det vanskeligere å gå inn å trekke en grense mellom akseptable og ikke-akseptable klasevåpen, slik vi har gjort. Det er ikke en lett politisk avgrensning å ta for den type organisasjon.

Textrons beskrivelse
Ifølge Textron Systems egen beskrivelse på hjemmesidene, etterlater de smarte klasebombene CBU-97 og CBU-105 en slagmark uten blindgjengere. (CBU står for Cluster Bomb Unit). Bombene inneholder 10 mindre ammunisjoner – BLU-108 – som hver inneholder fire såkalte smarte ”Skeet”-stridshoder, det vil si totalt 40 småbomber.

De ti delammunisjonene sies å være utstyrt med en egen teknologi, Sensor Fuzed Weapon (SFW), som ifølge Textron ødelegger bevegelige og stasjonære mål med minimal ”kollateral ødeleggelse ”. I motsetning til tradisjonelle klasevåpen skal alle de 40 små stridshodene være utstyrt med en mekanisme som gjør at de ødelegger seg selv – dersom de under angrepet ikke treffer målet. Textron sier derfor at problemet med små bomber som blir liggende igjen på bakken, ikke eksisterer.

Norwatch har ennå ikke fått høre hva Human Rights Watch mener om Textrons smarte klasebomber.

Men et av problemene for hele kampanjen mot bruken av klasevåpen er at dersom den rike delen av verden utvikler og bruker dyre, smarte klasebomber, så kan dette bli brukt som argument for at andre, mindre rike land beholder sine ordinære, svært omstridte våpen.


Norge hadde per 31.12.2005 investert 121.847.000 kroner i Textron Inc.
Porteføljen for Statens Pensjonsfond - Utland for 2006 offentliggjøres 27. februar 2007.

blog comments powered by Disqus