Aktuelt - Etiske investeringer Klasevåpenprodusenter gir blaffen
Produsenter av klasevåpen bryr seg lite om investorer som boikotter selskapet av etiske årsaker. For finansinstitusjonene står likevel i kø for å investere i selskapene. – Sterkere lut må til, mener internasjonale organisasjoner: Det må bli direkte forbudt å investere i klasevåpenprodusenter. Les også: Smarte klasebomber i Oljefondet

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Over 45 land har vært samlet 22-23. februar i Norge til en stor konferanse mot klasevåpen.  Hensikten med konferansen er å starte prosessen for å få på plass et internasjonalt forbud mot klasevåpen.

Men veien frem er lang, og ett virkemiddel som må til er direkte forbud mot investering i klasevåpenprodusenter. Det mener Christophe Scheire som har skrevet rapporten ” Explosive Investments: Financial Institutions and Cluster Munitions” for den belgiske organisasjonen Netwerk Vlaanderen. Under Oslo-konferansen ledet han et parallellseminar om klasebomber og finansverdenen sammen med Etikkrådets leder, Gro Nystuen.

Ingen hemninger
I rapporten viser Scheire at samfunnsansvar og etisk investeringspolitikk hittil ikke har hatt noen større innvirkning på de store pengestrømmene og investeringsbeslutningene til bankene og andre finansinstitusjoner. Tvert i mot har størstedelen av finansmarkedet ingen hemninger mot hverken å finansiere eller investere i klasevåpenprodusenter.

Scheire har analysert hvordan 68 internasjonale banker, forvaltere og forsikringsselskaper har bidratt til å sikre seks klasevåpenprodusenter en strøm av penger fra hele verden. I årene 2004-2007 skaffet finansinstitusjonene de seks klasevåpenselskapene GenCorp, Lockheed Martin, Raytheon, Thales, Textron og EADS (som inntil i fjor var inne i produksjon av klaseammunisjon) kreditt for ikke mindre enn 12,6 milliarder dollar.

Klasebombeselskaper har dermed ingen problemer med å få tilført store mengder ny kapital fra markedet, og rapporten analyserer hvordan investeringene representerer en direkte støtte til selskapene og deres generelle produktprofil. For når enorme kapitalressurser kanaliseres til klasevåpenselskapene, gir dette legitimitet til selskapet som helhet og til deres produksjon generelt. Banker og finansinstitusjoner gjør på sin side aktive valg som opprettholder og fremmer klasevåpenproduksjon som business.

Våpenuttrekk
Leder for Etikkrådet, Gro Nystuen, sier til Norwatch at våpenuttrekk stiller i en klasse for seg, og mener det er for tidlig å si hva slags effekt uttrekkene har:

– Vi vet foreløpig ingenting om hvilken effekt uttrekk har på dette området. I teorien er det mindre grunn for selskapene å bry seg om våre uttrekk når det gjelder våpen. Det er et objektivt uttrekkskriterium – som ikke innebærer en mer spesifikk kritikk av det enkelte selskapet. Det er noe annet med uttrekk fra selskaper som for eksempel Wal Mart som inneholder et mye sterkere element av kritikk mot selskapet, sier Nystuen.

Men det finnes et eksempel på et selskap – EADS – som var utelukket på grunn av klasevåpenammunisjon, og som ba Etikkrådet om å endre begrunnelsen for uttrekk. EADS skrev selv til Etikkrådet etter at de hadde solgt seg ut av selskapet som produserte klasevåpen, forteller Nystuen. EADS var fortsatt inne i produksjon av atomvåpen og ville dermed uansett ikke kunne komme inn i porteføljen. Likevel ønsket selskapet at begrunnelsen for uttrekk ble endret.

– Det er interessant at EADS følte det som mer stigmatiserende å bli assosiert til klasebombeproduksjon enn til produksjon av komponenter til kjernevåpen. Det er jo interessant at noen selskaper opplever dette som mer stigmatiserende, men det gir ikke grunnlag for å trekke bastante konklusjoner, sier Nystuen.

Alliant Tech er stolt
Norwatch har nylig kontaktet syv av de åtte klasevåpenselskapene som er blitt kastet ut av Statens Pensjonsfond – Utland (Oljefondet). Foreløpig har bare ett selskap svart, nemlig Alliant TechSystems, og de fremhever nettopp den høye aksjeverdien som en sterk støtte:

– Vi er veldig glade for den støtten og entusiasmen som vi får fra investorene innenlands og utenlands. Forrige uke nådde aksjekursen den høyeste verdien noen sinne. Vårt fokus er – og har alltid vært – å levere USAs tropper og våre allierte den mest avanserte teknologien som er tilgjengelig. Vi er stolte over rollen vi spiller i forsvaret av vår nasjon og av mange andre land rundt omkring i verden, skriver nestlederen i informasjonsavdelingen, Bryce Hallowell, som svar på spørsmål om hva selskapet mener om det norske uttrekket og om uttrekk vil få konsekvenser for selskapets klasevåpenproduksjon.

Last ned rapporten til Netwerk Vlaanderen her


FAKTA:

  • -Den belgiske organisasjonen Netwerk Vlaanderen driver kampanjen "My Money. Clear Conscience" som arbeider for å gjøre bankenes investeringspolitikk offentlig og styrke sparerernes deltakelse i hvordan pengene investeres. Organisasjonen er med i "Cluster Munition Coalition" (CMC) som arbeider internasjonalt mot klasevåpen og i den internasjonale bevegelsen "BankTrack" som arbeider for en bærekraftig finanssektor.
  • -I juli 2005 vedtok Europaparlamentet en resolusjon som oppfordrer EU-landene til å forby finansinstitusjoner å direkte eller indirekte investere i selskaper som er involvert i produksjon, lagring eller overføring av anti-personellminer eller andre lignende kontroversielle våpensystemer som klasevåpen.
  • -Mot slutten av 2006 vedtok det belgiske senatet en lov som forbyr belgiske finansinstitusjoner å investere i klasevåpenprodusenter.
  • -Dersom loven også går igjennom i underhuset vil Belgia bli den første staten som forbyr investeringer i klasevåpen. Belgia har allerede i 2005 forbudt produksjon av klasevåpen.

Etisk kapitalforvaltning

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At verdens økonomiske kapital ikke brukes til å finansiere etisk, miljømessig eller sosialt uakseptabel virksomhet.
  • Innføring av strenge etiske retningslinjer for alle kapitalforvaltere. En langt større andel av kapitalen må investeres i fattige land.
  • Strengere etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond Utland, både i form av positiv utvelgelse av gode selskaper, uttrekk fra uetiske selskaper og sterkere satsing på aktivt eierskap.
  • At en langt større andel av Statens Pensjonsfond Utland investeres i fattige land.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.