Meninger - Klima En statsministers skitne fantasi
Kanskje noen bør hviske Jens Stoltenberg i øret at global oppvarming ikke bekjempes ved å få utslippene ”opp”, men ”ned"?
Jens Stoltenberg, som kanskje er et annet navn på Gerd-Liv Valla, nekter å støtte en løsmunnet Helen Bjørnøy og en uansvarlig EU-kommisjon i deres beskjedne krav om minst 20 prosents reduksjon i klimagassutslippene innen 2020.

Tvert om, regjeringen sørger for en solid, kronisk vekst i de norske utslippene, for eksempel ved å dele ut nærmere 40 milliarder kroner i reallønnsvekst i år.

Man kan muligens gjette seg til hvordan det slår ut på flytrafikken, shoppingen, hyttebyggingen. Stoltenberg, Halvorsen og Haga har skitne fantasier om at denne forbruksveksten kan fortsette evig. ”Evig” er kanskje et annet ord for ”i deres levetid”. Eller kanskje bare ”så lenge de er på valg”.

På regjeringens vegne fantaserer olje- og energiminister Odd Roger Enoksen skittent om gassrørledning fra Kårstø til Grenland, Sverige og Danmark. Han gratulerer selskapet Gassco som jobber med saken, og garanterer regjeringens støtte. (Jo da, regjeringen evner å gi garantier.)

Slik kan norsk gass avgi sine utslipp fra stadig nye gasskraftverk, undergrave bioenergisatsingen i Sverige og bidra til at den fossile æra forlenges.

I nyttårstalen sin kalte sant nok Stoltenberg klimaendringene vår tids største problem, og lovet at Norge skulle bidra til å få ned utslippene. Kan det være mulig at statsministeren har forvekslet to korte ord? Kanskje en skadeskutt Helen Bjørnøy kan redde sin og regjeringens ære ved å hviske inn i Jens` øre at vi ikke bekjemper oppvarmingen ved å få utslippene ”opp”, men ”ned”?

Av Steinar Lem, Framtiden i våre hender

(Innlegget har stått på trykk i "Bonde- og Småbruker")

Klimarettferdighet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At Norge går foran i arbeidet for å sikre forpliktende avtaler som garanterer massive overføringer fra rike til fattige land for å betale vår klimagjeld.
  • Fordeling av forpliktelser og rettigheter som innebærer at rike lands utslipp må reduseres mest, mens enkelte fattige land kan øke sine utslipp.
  • En rettferdig fordeling av utslippsrettigheter som innebærer at alle mennesker i verden kan slippe ut maksimalt ett tonn CO2 i snitt i 2050.
annonser:
Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.