Meninger - Bedrifters samfunnsansvar Verken rød eller grønn Burma-politikk
Nok en gang nøler norske myndigheter med å omsette holdning i handling ovenfor et undertrykkende regime.
Utviklingsminister Erik Solheim hevder at økonomiske sanksjoner ovenfor Burma er feilslått politikk. Fremover skal det satses på dialog. Det minner om motviljen mot å iverksette sanksjoner mot apartheidregimet i Sør-Afrika i 1960- og 70-årene, til tross for at Nelson Mandela og ANC bad om stans i alle økonomiske forbindelser. Norske skip – med Bergesen-rederiet i front – stod da for en overveiende del av oljeleveransene. Først i 1987, nærmere 25 år senere, vedtok stortinget en lov mot å handle med Apartheidregimet.

Jonas Gahr Støre åpner for visse målrettede sanksjoner ovenfor militærdiktaturet, som våpenembargo, visumnekt og frys av midler for medlemmer av militærregimet. Men på handelsområdet gjentar han bare den snart ti år gamle oppfordringen fra daværende statsminister Kjell Magne Bondevik om ikke å handle med, investere i, eller reise til Burma.

Siden Bondeviks oppfordring har norsk handel med Burma tiltatt. Burmesisk teak eksporteres enten direkte, eller via ”hvitvasking” i tredjeland som Kina og Thailand. Ettersom det statlige tømmerselskapet Myanmar Timber i praksis har monopol på hogsten, går inntektene direkte i generalenes lommer. Det er også påvist at tømmerselskapet benytter seg av tvangsarbeid. Norske båtprodusenter har understreket behovet av et lovfestet forbud mot import av tropisk tømmer, for å sikre like konkurransebetingelser i bransjen.

I disse dager har den demokratisk valgte lederen Aung San Suu Kyi tilbragt 11 år i husarrest. Siden hun ble fjernet fra makten har Norge ført en inkonsekvent politikk. Regjeringen antyder at det er motsetninger mellom målrettede økonomiske sanksjoner, humanitært engasjement og dialog. Vi har ikke råd til å utelukke noen av virkemidlene. Alternativet vil være å gjenta en utenrikspolitisk skamplett fra vår historie: I stedet for å levere olje til det sørafrikanske Apartheidregimets bombefly, skaffer vi denne gangen eksportinntekter til et av verdens mest undertrykkende militærdiktaturer.

Av Eirik Hovland Steindal, Framtiden i våre hender

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:
Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.