Etter anbefaling fra Etikkrådet, opplyste Finansminister Kristin Halvorsen tidligere i år at Finansdepartementet ikke ville ekskludere det franske oljeselskapet Total fra Statens Pensjonsfond. Da Pensjonsfondets årsrapport ble offentliggjort tirsdag, viste det seg at Norges Bank i løpet av 2005 hadde solgt seg ned fra 5,68 milliarder kroner til 1,82 milliarder kroner i Total. Dette er den laveste eierandelen fondet har hatt i selskapet siden år 2000.
Av Erik Hagen Norwatch
– Dette er veldig gledelig. Vi ser på nedsalget på hele 3,8 milliarder som en innrømmelse fra norske myndigheter om at det har vært ubehagelig å ha Total som den største enkeltinvesteringen i Statens Pensjonsfond – Utland, sier Marte Graff Jenssen, informasjonsansvarlig i Den norske Burmakomité i en pressemelding.
– Det er viktig å minne om at Norge fortsatt må være seg sitt ansvar bevisst og sette tydelige krav til Totals aktiviteter i Burma. Prinsippet om aktivt eierskap må nå legges til grunn, sier hun.
Total er det eneste store vestlige selskapet som er inne i Burma, og mer enn 50 organisasjoner i over 20 land står bak en internasjonal kampanje som arbeider for å få selskapet ut av landet. Den norske Burmakomité tar del i denne kampanjen. Total samarbeider med Burmas brutale militærjunta om utvinning av gass fra Yadana-feltet i Martaban-gulfen gjennom regimets oljeselskap. Den burmesiske militærjuntaen tjener flere hundre millioner dollar årlig gjennom samarbeidet med Total.
Juntaen er avhengig av utenlandske investorer for å kunne ekspandere og opprettholde en av Sørøst-Asia største militære styrker, som står bak grove og systematiske brudd på menneskerettighetene. Før SV kom i regjering, var partiet vært tydelig på at Fondet bør ut av Total, og at Total bør ut av Burma.
Det var nok derfor med skuffelse at Halvorsen måtte lese Etikkrådets anbefaling om å ikke avslutte eierskapet i selskapet. Halvorsen gjorde det klart at alternativet til utsalg ville være å drive aktivt eierskap i Total gjennom Norges Bank.
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.