Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Aracruz Celulose har lidd et sviende nederlag, og risikerer å måtte gi tilbake et omstridt område på 11.009 hektar til indianerne i Espirito Santo. Nylig publiserte det brasilianske indianerdirektoratet FUNAI sin nye studie over indianernes landområde i det offisielle lysningsbladet, Diário Oficial da União, basert på oppmålinger som ble gjennomført i slutten av 2005.

Den nye landoppmålingen oppdaterer FUNAIs tidligere studier fra perioden 1994-98, og gir indianerne full støtte i deres landkrav. Rapporten er det første skrittet i en ny ’demarkasjonsprosess’ hvor urinnvånernes rettigheter til jorden kan bli kraftig utvidet.

Rapporten slår også ben under Aracruz Celuloses versjon om hvordan de fikk tak i de omstridte jordområdene. Med sin faglige tyngde og erfaring med problemer som få skriftlige og fotografiske kilder representerer, skriver FUNAI i rapporten om hvordan Tupinikim-indianerne ble kastet ut fra sine landsbyer da Aracruz Celoluse etablerte seg i området, og hvordan selskapet begikk store miljø-ødeleggelser.

Aracruz har nå - siden publikasjonen av FUNAIs resultater i det brasilianske lysningsbladet 20. februar - 60 dager på seg for å presentere sine innsigelser. Deretter vil saken igjen behandles i FUNAIs juridiske kontor, og til slutt bli oversendt til Justisministeren for en avgjørelse.

Protesterer
Aracruz Celulose tar i en pressemelding sterk avstand fra innholdet i rapporten på alle avgjørende punkter. Aracruz kaller den nye landoppmålingen for en antropologisk studie, og er sterkt kritisk til at rapporten er utført av personer som FUNAI selv har utpekt.

Selskapet skriver at FUNAI-rapporten ikke tilfører noe nye elementer iforhold til tidligere rapporter, men er en oppdatering av et tidligere dokument presentert i 1998, og som den gang ble delvis refusert av den daværende justisministeren. Dokumentet kan derfor mener Aracruz ikke bli brukt som grunnlag for en ny demarkasjonsprosess.

1998-rapporten hevder selskapet inneholdt en rekke feil: Den hadde ikke bevis for at Tupinikim-indianerne bodde i det omstridte området. Ifølge Aracruz viser historiske dokumenter at denne indianerstammen levde nord i delstaten Espirito Santo og ikke rundt byen Aracruz (som har gitt navn til selskapet).

Selskapet viser også til at vitner som ikke er indianere mangler, og at rapporten utelukkende fokuserer på de jordområdene som Aracruz Celulose eier. Selskapet er også sterkt kritiske til at Justisdepartementets indianerdirektorat skriver at Aracruz kastet ut indianerne fra området og at begikk overgrep mot miljøet, og gjentar sin versjon om at de kjøpte jorden fra de legitime eierne, og at det ikke bodde indianere i området.

Aracruz Celulose varsler at de kommer til å forsvare sine rettigheter overfor FUNAi og at de vil presentere en appell til rettsvesenet.

– Bare en rettsavgjørelse kan gi en definitiv og stabil løsning på konflikten mellom Aracruz og indianerne, skriver selskapet.

Lang strid
Aracruz besitter i dag et område på 11.009 hektar som FUNAI i 1998 fastslo var del av indianernes opprinnelige territorium. Området skulle derfor tilbakeføres til indianerne. FUNAIs avgjørelse ble den gang overprøvd av den daværende justisministeren. Aracruz måtte dermed bare gi 2.500 hektar tilbake til indianerne, men kunne beholde de omstridte 11.009 hektarene.

Indianerne og rettsapparatet som skal sikre urinnvånernes rettigheter mener at denne avgjørelsen strider mot urinnbyggernes grunnlovsfestede rettigheter. Nå er dette nedfelt i FUNAIs nye offiesielle rapport.

I februar i fjor startet indianerne en ny kamp for å få området tilbake, og 17. mai gikk de inn i Aracruz’ plantasjer og okkuperte området.

Konflikten toppet seg i slutten av januar i år da politiet gikk til aksjon mot indianerne med helikoptre, maskinpistoler og gummikuler. Siden den gang har det foregått intens politisk aktivitet på høyt nivå for å finne en løsning på konflikten.


FAKTA
Aracruz Celulose SA er bygd opp av kongens svoger, Erling Lorentzen. Det er et brasilianskregistrert selskap som eies av Lorentzen Empreendimentos (28 %), Safra Bank (28%), Votorantim-gruppen (28% - kjøpt fra Mondi-gruppen i  2001), og den brasilianske utviklingsbanken - BNDES (12.5%).

De resterende 3,5 prosentene er fordelt på en rekke aksjonærer.

Det norske oljefondet har ifølge porteføljen for 2004 investert 45 millioner kroner i selskapet og besitter 0,217 % av aksjene. En rekke brasilianske miljø og menneske-rettighetsorganisasjoner krever at Oljefondet trekker sine investeringer.

Den svenske kongefamilien solgte seg ut av Aracruz Celulose  i slutten av januar 2006, etter protestene som fulgte den brutale politiaksjonen noen dager tidligere.

I dag er Aracruz verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose. Årsproduksjonen er på hele 2,4 millioner tonn og dekker nesten 30 prosent av verdens etterspørsel. Selskapet har planer om å utvide produksjonen med ytterligere én million tonn.

FPPS (Federal Public Prosecution Service), er den sentrale føderale rettsinstansen som i Brasil sikrer samme lovgivning og samme straff over hele landet. Også urbefolkningens føderale rettigheter ivaretas derfor av FPPS.

FUNAI er det brasilianske indianerdirektoratet og er underlagt Justisdepartementet.
blog comments powered by Disqus