Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar Rekordstor norsk Burma-import
2005 ble et rekordår for norsk import av varer fra militærdiktaturet Burma. Boikottoppfordringen virker fremdeles ikke: Totalimporten har økt med 33 prosent. Klesimporten er doblet, mens teakimporten har gått noe ned i forhold til toppåret 2004.

Av David Stenerud og Pia A. Gaarder
NorWatch

Norwatch har hentet ut ferske importtall for 2005 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Aldri før har Norge importerer mer varer fra landet som omtales som "verdens verste militærdiktatur". Mens totalimporten i 2003 og 2004 gikk svakt ned, viser utviklingen nå en ny kraftig økning av Burmaimporten på hele 33 prosent.

Totalimporten i 2005 fra Burma var på 15,3 millioner kroner, mens importen året før var på 11,5 millioner. Økningen er med andre ord på 3,8 millioner eller 33 prosent. Det er først og fremst tekstiler og teak som Norge importerer fra militærdiktaturet Burma, og tallene viser at det er tekstilimporten i 2005 som økte mest. I 2005 ble verdien av klesimporten fra Burma nemlig doblet fra 3,5 millioner til 7,1 millioner kroner, eller med 102,9 prosent.

Verdien av teakimporten i 2005 er fortsatt høy, selv om importen gikk ned med 1,1 million kroner (14,3 prosent) fra toppåret 2004. I 2004 importerte nemlig den norske båt-, møbel- og byggebransjen burmateak for 7,7 millioner kroner, mens i fjor ble det importert "tropisk trevirke", altså teak, for 6,6 millioner kroner.

Å kjøpe teak fra Burma regner Regnskogsfondet som noe av det verste. Den politiske problemstillingen kommer nemlig på toppen av urskogsproblematikken. Skogressursene er monopolisert i Burma og alle inntekter går, uavkortet, til regimet.

Boikottoppfordringen
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik oppfordret høsten 1997 norsk næringsliv å boikotte Burma. Norwatch har i ettertid fulgt importutviklingen. Tallene viser at boikottoppfordringen hadde effekt de to første årene, med et bunnår for Burmaimporten i 1999. Importen eksploderte derimot i år 2000 med en økning på 156 prosent. Boikottoppfordringen var da tydeligvis lagt i skuffen. Siden den gang har importtendensen, med variasjoner, vært klart økende. Men siden boikottoppfordringen er verdien av 2005-importen hittil den største noensinne, (se tabellen nederst, tallene er ikke korrigert for inflasjon).

Lite tyder på at importen fra Burma, etter 1999, ville ha økt enda mer om det ikke hadde blitt oppfordret til frivillig boikott av Burma-produkter. Dette kommer tydelig frem i en analyse i en rapport fra 2003, hvor Norwatch foretok en sammenligning mellom importutviklingen til Norge fra Burma og importutviklingen fra andre land det er naturlig å sammenligne Burma med.

Totalimporten fra Burma viste seg å øke like raskt som importen fra andre asiatiske land. Men importen av klær og teak fra Burma økte mye mer, i og med at det er primært disse varene som Norge importerer fra militærdiktaturet. Importøkningen fra Burma konsentrerte seg med andre ord rundt disse to produktene. Rapporten "Burma og Norge: Handel, vandel og vår andel" kan lastes ned som pdf-fil her.

Importutviklingen fra Burma til Norge:

Totalimport Teakimport Klesimport
1997
10,4 millioner 6,7 millioner 1,7 millioner
1998 5,9 millioner 2,3 millioner 2,6 millioner
1999 4,1 millioner 1,1 millioner 1,7 millioner
2000 10,5 millioner 2,6 millioner 6,3 millioner
2001 14,7 millioner 5,4 millioner
7,9 millioner
2002 12,5 millioner 3,5 millioner
8,6 millioner
2003 11,7 millioner 5,3 millioner 5,3 millioner
2004 11,5 millioner 7,7 millioner 3,5 millioner
2005 15,3 millioner 6,6 millioner 7,1 millioner

 

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.