Brasiliansk politi brukte fredag gummikuler, maskinpistoler, tåregass og helikoptre for å kaste indianerne ut fra Erling Lorentzens plantasjer. 12 indianere ble skadd, hvorav to alvorlig. Politiaksjonen stemples som ulovlig av de føderale myndighetene som ivaretar urinnvånernes rettigheter.
Pia A. Gaarder Norwatch
17. mai i fjor okkuperte Tupinikim- og Guarani-indianerne 11.009 hektar av Aracruz Celuloses eukalyptusplantasjer som opprinnelig tilhørte dem. Fredag endte okkupasjonen i en brutal politiutkastelse. Flere skal ha blitt såret i aksjonen som ble utført av en styrke på 120 føderale politimenn, inkludert komandogruppen for taktiske operasjoner. Øyenvitner beskriver utkastelsen som en regelrett militær aksjon. En av indianerhøvdingene skal ha fått armen brukket og en annen ble innlagt på sykeshus med store blodtap.
– De føderale myndighetene som ivaretar urbefolkningens rettigheter er ikke blitt informert om politiaksjonen, opplyser Winfried Overbeek fra miljøorganisasjonen FASE-ES til Norwatch. Det gjelder blant annet André Pimentel, som er ansvarlig for urinnvånernes rettigheter i delstaten. Pimentel skal ha stemplet politiaksjonen som ”fullstendig ulovlig”.
På toppen av det hele ble utkastelsesorderen annullert av den føderale domstolen i Rio de Janeiros 2. distrikt samme dag som politiaksjonen ble avholdt. Men da var det for sent. Politiet hadde allerede rasert to landsbyer, og i en hel time drevet regelrett klappjakt på indianere som befant seg i området.
Aracruz Celulose som deleies av kongens svoger Erling Lorentzen, har flere ganger understreket at de ønsker å løse saken med fredelige midler. Men nå skal selskapets egne maskiner ha blitt brukt til å rasere de to landsbyene Córrego do Ouro og Olho de Água som indianerne hadde bygd opp igjen i de okkuperte plantasjeområdene.
Ifølge den brasilianske dagsavisen O Povo hevder politiet at de tok sterke virkemidler i bruk av rent selvforsvar:
– Rundt 200 indianere møtte oss. De var bevæpnet med klubber, piler og steiner som ble kastet mot tjenestemennene. Åtte politibiler ble skadet, sa en talsmann for det føderale politiet søndag til O Povo.
Ventet lenge Hele striden om landområdene har versert i brasiliansk rettsapparat i lenger tid. Indianerenes rettigheter til landområdene behandles nå parallelt i forskjellige rettsorganer. Indianerne har fått full støtte helt til topps i rettsapparatet som skal garantere urbefolkningens rettigheter og i det politiske systemet, men ikke i like stor grad i det ordinære rettsapparatet. Politiaksjonen skal ha blitt igangsatt etter at Aracruz’ krav om rydding av området vant frem i det ordinære rettsapparatet før jul.
Tupinikim- og Guarani-indianerne startet i februar i fjor en ny kamp for å få tilbake 11.009 hektar som det føderale indianerdirektoratet FUNAI i 1998 fastslo tilhørte dem og som staten urettmessig hadde solgt til Aracruz. Beslutningen ble den gang overprøvd to ganger av den daværende justisministeren. Aracruz måtte gi tilbake 2.500 hektar, men kunne beholde 11. 009 hektar av totalområdet.
Kampen ble sterkt radikalisert 17. mai i fjor da indianerne gikk inn i eukalyptusskogen og hugget ut en korridor for å markere grensen mellom deres opprinnelige landområder og Aracruz’ plantasjer. I tiden etterpå gjenreiste indianerne flere landsbyer som var blitt rasert da Aracruz kom på 70-tallet.
Den føderale rettsinstansen, FPPS (Federal Public Prosecution Service) som ivaretar urbefolkningens rettigheter i Brasil, behandlet spørsmålet allerede i april 2005. Konklusjonen ble at det er behov for et nytt dekret hvor indianerne får tilbake området på 11.009 hektar som nå eies formelt av Aracruz. Les også: 24.01.06 Aracruz' lokaler brukt som politibase blog comments powered by Disqus
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.