Av Pia A. Gaarder
Norwatch

De etiske retningslinjene har virket i drøyt ett år, og i løpet av disse månedene er 16 selskaper blitt trukket ut av Oljefondet, nå offisielt kalt Statens Pensjonsfond - Utland. Totalt er investeringer for rundt 5,8 milliarder blitt solgt.

15 av 16 selskaper er trukket ut på grunn av negativ filtrering av klase- og atomvåpenprodusenter. Bare ett selskap – den amerikanske oljegiganten Kerr-McGee – er blitt rammet av uttrekksmekanismen for enkeltselskap.

Oljefondet er fortsatt inne i tobakk og generelt i våpenselskaper som ikke produserer kjernevåpen eller klasebomber. Og nylig ble det bestemt at oljeselskapet Total ikke skal kastes ut for sin aktivitet i militærdiktaturet Burma. Finansministeren fra SV varsler likevel ingen endringer i de etiske retningslinjene for Oljefondet med det første. I Soria Moria erklæringen står det at regjeringen vil videreføre og videreutvikle de etiske retningslinjene, men denne videreutviklingen ligger svært langt frem i tid.

– De retningslinjene vi har i dag, har virket i drøyt et år. På dette feltet er vi fortsatt i en situasjon med etisk nybrottsarbeid. Det vil være naturlig å evaluere retningslinjene etter en tid, men jeg ser det som et poeng at de først får virket en stund. På den måten får vi et bedre grunnlag for å vurdere om det finnes svakheter i selve regelverket, sier Halvorsen til Norwatch.

– Så du har i dag ikke lagt føringer for å gjøre det lettere å kaste ut verstingselskap eller å utvide den negativ filtreringen til også å omfatte tobakk og våpen?

– Nei. Overhodet ikke.

Aktivt eierskap
– Det er riktig at uttrekkskravene ligger høyt. Men et annet viktig virkemiddel i de etiske retningslinjene er aktiv eierskapsutøvelse, som innebærer at vi tar opp problemene direkte i selskapene. Og ikke noe er bedre enn dersom man på denne måten kan få selskaper som har oppført seg uetiske til å forandre seg, sier Halvorsen.

Det er Norges Bank som er ansvarlig for eierskapsutøvelsen. Finansministeren sier hun vil spesielt følge opp dette arbeidet fremover:

– Det etiske rådet begynner å gå seg til, og kommer til å fortsette arbeidet videre med å vurdere enkeltselskaper. Det er imidlertid også mye som skjer innen eierskapsutøvelse. Norges Bank har opprettet en egen gruppe som arbeider spesielt med dette feltet. Jeg vil følge opp Norges Banks arbeid på dette nøye. Deretter må de etiske retningslinjene få virke litt. Og så må vi begynne å diskutere om de etiske retningslinjene virker i tråd med hensikten, eller om vi skal innføre forandringer. Men først er det altså nødvendig å se over tid hvordan retningslinjene virker og høste mer erfaring med de reglene vi har.

– Når vil arbeidet med revurderingen komme i gang?

– Senest i løpet av tre år, sier Halvorsen.

Sjekkes i det stille
– Hvordan er forholdet mellom Norges Banks eierskapsutøvelse, det etiske rådets tilrådninger og Finansdepartementets beslutninger?

– Både Norges Bank og Det etiske rådet kan ta opp selskaper på eget initiativ. Tilrådningene utarbeides av Det etiske rådet, og beslutningen tas i Finansdepartementet. Det hender at det sjekkes ut selskaper som ingen vet noe om. Det etiske rådet behandler en rekke selskaper som ingen kjenner til, og en rekke selskaper sjekkes dermed ut i det stille. Selskaper som er blitt del av den offentliglige debatten må kvitteres ut. Men i utgangspunktet er det bare uttrekk som offentliggjøres, forteller Halvorsen.

– I embetsverket har det hele tiden vært folk som jobber med dette, fortsetter Halvorsen.

– Det etiske rådets tilrådninger skal jo vurderes av Finansdepartementet, som også er ansvarlig for de beslutninger som fattes. Rådets vurdering vil selvfølgelig veie svært tungt. De går grundig til verks og har gjort et veldig godt arbeid. Men vi kan bestemme uttrekk selv om det etiske rådet fraråder det. En vurdering av uttrekk må også vurderes opp mot muligheten for eierskapsutøvelse i selskapene. Hva som skjer med en sak videre blir med andre ord en vurdering og et valg av Finansdepartementet. Jeg vil også sørge for at de valg som fattes vil være foranket i Regjeringen.

Sikre innsyn
– Eierskapsutøvelse anses ofte å være en sak mellom eier og selskapet, og offentliggjøring sies å kunne ødelegge dette samspillet. Hvordan kan det garanteres åpenhet i kommunikasjonen mellom Norges Bank og Finansdepartementet og mellom Norges Bank og enkeltselskapene?

– Det er en problemstilling som jeg vil diskutere med Norges Bank. For det finnes også gode argumenter mot å ha full offentlighet rundt alt som skjer hele veien. Dersom eierskapsutøvelsen skal foregå i full offentlighet, så kan det tenkes at dette vil forhindre effektiviteten og virkningen av tiltaket. Men vi må få til en balansegang mellom de hensyn Norges Bank må ta og vårt ønske om innsyn, sier Halvorsen som legger til:

– Det er viktig at alle som har vært drivkrefter bak de etiske retningslinjene, har mulighet til å fortsatt være med på diskusjonene.

Staten som innkjøper
– Ser du en motsetning mellom staten som innkjøper og som investor gjennom Statens Pensjonsfond – Utland?

– Jeg ser ikke noe argument for å svekke de etiske retningslinjene selv om staten er innkjøper fra de samme selskapene som eventuelt blir utelukket. Dette har jo Fremskrittspartiet tatt til orde for, selv om de støttet innføringen av de etiske retningslinjene vi nå har. Som eiere står vi helt fritt i forhold til hvor vi skal plassere pengene våre. Mens i forhold til handel, konkurranse og anbudsrunder er vi bundet av flere formaliteter. Jeg skjønner ikke at vi ikke skal ha en høy etisk standard, når vi som eiere står helt fritt til å vurdere hvilke selskaper vi skal gå inn i, sier Halvorsen.

Fortsatt samarbeid
– Synes du at du får mye kritikk fra organisasjoner og andre som har vært med på å få de etiske retningslinjene innført?

– Vi har forskjellige roller. Jeg trenger noen utålmodige folk. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med utenomparlamentariske organisasjoner om hvordan vi skal tenke rundt disse tingene, og det vil jeg gjerne ha fremover også. Jeg vil ikke ha en gjeng med frivillige og ideelle organisasjoner som nå tar seg en sovepause fordi jeg sitter her. Tvert i mot.

– Hva skjer nå med samspillet med Stortinget. SV var jo veldig viktig som pådriver for de etiske retningslinjene på Stortinget, med innspill, brev, spørsmål og forslag. Vil SVs stortingsgruppe nå fortsatt ha den samme rollen?

– Ja, så absolutt. Det gjelder jo alle som har fulgt arbeidet med de etiske retningslinjene. Det er bare å ta kontakt, sier Finansministeren til slutt. blog comments powered by Disqus