Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Les også: Tvilsomme tall bak Yara-pris

Yara ga lørdag 3. september prisen til Etiopias omstridte statsminister og fremhevet i den forbindelse mikrokredittprogrammet for å øke jordbruksproduksjonen. Men den etiopiske statens kredittprogram for kunstgjødsel har kommet sterkt i miskreditt blant bøndene. Og det med god grunn:

– Bøndene påtvinges lån til kunstgjødsel som de ofte ikke kan tilbakebetale, forteller Siegfried Pausewang, seniorforsker ved Christian Michelsens institutt. Pausewang er sosiolog og statsviter, og har arbeidet fire år ved universitetet i Addis Abeba. Han har fulgt etiopisk politikk og de sosiale forholdene på landsbygda i over 30 år.

– Hvert år etter innhøstingen settes en mengde bønder i fengsel, fordi de ikke har klart å betale tilbake gjelden etter anskaffelsen av gjødsel. Statens jordbruksrådgivere presser bøndene til å kjøpe kunstgjødsel på kreditt. Og det er politiet som driver inn gjelden selv om regnet sviktet og gjødslingen var forgjeves, sier Pausewang.

Privatiserte handelskjeder

Han understreker at det finnes lokale variasjoner i denne praksisen, og at det er verre noen steder enn andre. Men problemet er utbredt og skyldes hvordan kredittprogrammet og kunstgjødseldistribusjonen er organisert:

– Gjødseldistribusjonen er i hendene på partieide, privatiserte handelskjeder, og de har økonomiske interesser i å påtvinge bøndene kunstgjødsel på kreditt. De går hardt frem, og resultatet viser seg om høsten. Dersom avlingen svikter og en bonde ikke kan betale gjelden sin, blir lovverket iverksatt på en beinhard måte. Man begrunner denne praksisen med at bøndene må lære at gjeld til staten skal tilbakebetales, sier Pausewang.

– Bøndene blir ikke satt fri igjen før slektninger kommer å betaler gjelden. Hvordan de klarer dette, om det er gjennom å selge sin eneste ku, spiller ingen rolle.

Yaras ansvar
– Yara har ikke noe direkte ansvar for hvordan den etiopiske regjeringen bruker kunstgjødselen som den kjøper av Yara. Men Yara burde ha vært mer oppmerksomme på hvordan kunstgjødselen deres ble anvendt og hvordan virkningen av kunstgjødselprogrammet er lokalt - i hvert fall før de tildeler Etiopias statsminister en slik pris, sier Pausewang.

Han kan ikke si om Etiopias totale jordbruksproduksjon har gått opp som følge av bruken av kunstgjødsel.

– Det er vanskelig å gi et klart svar blant annet på grunn av store regionale og årlige variasjoner i regnbørsmengde og avkastning. Det er imidlertid sikkert at økningen i produksjonen ikke holder tritt med befolkningsveksten på nesten tre prosent. For at kunstgjødsel skal få et utslag på produktiviteten, er det nødvendig med mye vann – noe som ofte mangler i Etiopia. Det ser i hvert fall ut til at økningen i avlingen ikke er like stor som økningen i kunstgjødselsalget, sier Pausewang.

FAKTA
I Yaras årsrapport for 2004 står det at Yara selger 1,8 millioner tonn kunstgjødselprodukter til Afrika. Det utgjør 9,4 prosent av selskapets totalsalg.
Ifølge Yara utgjør Etiopia 0.8 til 1.2 prosent av salget i Afrika (spennet utgjør fluktuasjon fra år til år).
Yara selger med andre ord årlig mellom 14.400–21.600 tonn kunstgjødsel til Etiopia.


Les også:
02.01.2006: Yara vant gjødselskontrakt i Etiopia
30.08.2005: Tvilsomme tall bak Yara-pris
29.07.2005: Omstridt president hylles av Yara

NORWATCH' nettsted var mot slutten av uken ute av drift på grunn av teknisk oppdatering. Dette er en noe oppdatert versjon av artikkelen skrevet fredag, 2. september. Siste oppdatering: 14. september 2005.

blog comments powered by Disqus