Av Pia A. Gaarder
Norwatch

To amerikanske våpenprogrammer - «Spider» og «Intelligent Munition Systems» - er i ferd med å utvikle og produsere en ny generasjon med landminer, inkludert anti-personell ammunisjon som aktiveres ved berøring av «targets». Programmene omfatter dermed de beryktede landminene som årlig dreper og lemlester uskyldige sivile verden over.

De svenske etikkanalytikerne Ethix anbefaler nå sin belgiske storkunde, BEAMA, om å selge seg ut av tre store amerikanske våpenselskap som tar del i to våpenprogrammene, fordi enhver befatning med landminer strider med belgisk lov.

– Belgia har en lov som forbyr alle belgiske fond å investere i selskap som på noe vis er knyttet til antipersonellminer. Loven ble vedtatt 20. juli i fjor, og vi fikk i oppgave å scanne hele investeringsuniverset i våres for BEAMA som samler 58 belgiske fondsforvaltere, forteller Ulrika Hasselgren, visepresident i Ethix til Norwatch.

Antipersonellminer strider mot Ottawa-konvensjonen som bannlyser produksjon, utvikling, kjøp og lagring av antipersonellminer. USA har fortsatt ikke undertegnet denne konvensjonen, men det har derimot Norge gjort for lengst. Og det er tidligere blitt ettertrykkelig fastsatt at selv beskjedne investering i selskap som produserer landminer strider mot Norges folkerettslige forpliktelser og rammes av medvirkningsbestemmelsen i Antipersonellminekonvensjonen artikkel 1.

Ethix navngir ikke selskapene, men det gjør organisasjonen Human Rights Watch – som krever at våpenprogrammene stanses.

Kjente selskap
Våpenprogrammene utvikles av kjente navn innen amerikansk våpenindustri. Ifølge Human Rights Watch utvikles «Spider»-programmet av Textron Systems Corporation og Alliant Techsystems. De største underleverandørene til programmet er Day and Zimmerman og General Dynamics. «Intelligent Munition System» utvikles på sin side av selskapet General Dynamics Advanced Systems og av Textron Systems Corporation.

Og det viser seg at det norske Oljefondet er inne i tre av de fire selskapene med nesten en kvart milliard kroner.

• Textron Systems Corporation er del av selskapet Avco Corporations som igjen er 100 prosent eid av Textron Inc. hvor 66,9 millioner kroner av den norske oljeformuen er investert.
• I Alliant Techsystems har Oljefondet investert 15 millioner kroner.
• Og i General Dynamics – som for øvrig også produserer komponenter til klasebomber, har Oljefondet ikke mindre enn 166,5 millioner kroner.
• General Dynamics Advanced Systems er på sin side en del av General Dynamics.

Totalt står dermed 248,4 millioner kroner på bok i våpenselskap som utvikler og produserer landminer.

Landmineprogrammet er allerede langt fremskredet. Den amerikanske hæren har ifølge Human Rights Watch siden 1999 brukt 135 millioner dollar for å utvikle«Spider»-prosjektet, og har bedt om ytterligere 11 millioner dollar for å fullføre utviklingsfasen. Beslutningen om å sette i gang produksjon av minene vil, ifølge Human Right Watch, bli tatt i desember 2005. Avgjørelsen om produksjon av våpentypene i «Intelligent Munition System» skal derimot tas i 2008, og 172 millioner dollar skal allerede være brukt til utvikling av de nye våpnene.

Det er dermed duket for en ny landmineskandale i Oljefondet. Det vakte store reaksjoner da SV i 2001 avslørte at Oljefondet var inne i landmineproduksjon gjennom selskapet Singapore Technologies Engineering. Folkerettsrådet ble opprettet i all hast, og konklusjonen ble den gang at selv beskjedne investeringer innebærer et brudd på medvirkningsbestemmelsen i Antipersonellminekonvensjonen artikkel 1. Finansdepartementet ga Norges Bank beskjed om å selge seg ut, og i årsrapporten for 2001 som viste investeringene per 31.12.01 er selskapet allerede borte.

En skandale
Denne gangen dreier det seg ikke om produksjon, men utvikling av de folkerettsstridige landminene. Men Landminekonvensjonen som Norge har undertegnet, er like streng med å fordømme utvikling av landminer som selve produksjonen.

- Stemmer disse opplysningene er det en skandale av dimensjoner. Hele det etiske regelverket for Oljefondet skulle ettertrykkelig forhindre at slike ting skjedde. Hvordan det er mulig at det etiske rådet ikke har klart å fange dette opp, fatter jeg ikke. Vi skal umiddelbart skrive til Finansdepartementet om saken. Norge må umiddelbart ut av enhver befatning med landminer, sier SVs Øystein Djupedal til Norwatch. Djupedal var pådriveren bak den første landmineskandalen som eksploderte i 2001.

Forskjellen i dag er at altså Oljefondet i mellomtiden har fått etiske retningslinjer. Retningslinjene har vært virksomme siden 1. desember 2004.

Lederen for Petroleumsfondets etiske råd, Gro Nystuen, sier på sin side til Norwatch at rådet egentlig er en ryddegjeng.

– Det er ikke riktig at Etikkrådet skal fange opp uetiske selskaper før det blir investert. Vår jobb er å rydde opp etterpå, sier Nystuen.

Les mer om de nye amerikanske våpenprogrammene, og om hvordan landminene fungerer.

Les også:
31.08.05: Slik fungerer de nye landminene
01.09.05: Folkehjelpen på kollisjonskurs
02.09.05: Klasebomber ute av Oljefondet
16.09.05: Landmineselskap snart ute?

blog comments powered by Disqus