Et norsk oppdrettsselskap får på pukkelen i en dokumentar laget av den sørafrikanske statskanalen SABC. Programmet retter kritisk søkelys mot at et lakseoppdrett legges nær verdens største konsentrasjon av fredet hvithai.
Av Erik Hagen Norwatch
Det lille norske selskapet Salmon Salar Sea Farming (SSSF) har ett eneste anlegg og det er plassert i Gansbaai, to timer fra Cape Town. Etter at Sør-Afrika i fjor satte opp tollavgiftene på laks, er det gode muligheter for at den norskproduserte laksen i Gansbaai kan bli konkurransedyktig på det lokale markedet. Men den sørafrikanske satsingen til det norske selskapet møter nå kritikk, og er blitt tatt opp i et eget program i Sør-Afrikas Brennpunkt.
Dokumentaren stiller spørsmål ved hvorfor anlegget måtte legges i Gansbaai-området, kjent som en yndet møteplass for hvithai. Kritikken rammer ikke bare det norske selskapets oppdrettsanlegg, men også de sørafrikanske myndighetenes konsesjonspolitikk som har åpnet for oppdrett i et sårbart område, samt myndighetenes manglende kompetanse på området.
En kritiker av prosjektet hevder at sørafrikanske myndigheter mangler både nødvendig regelverk og systemer for miljøovervåkning for å hindre at oppdrettsnæringen skal komme i konflikt med haien.
Ventet i 14 år Norwatch har bistått South African Broadcasting Corporation med grunnresearch bak deler av dokumentaren, og har snakket med Georg Ågotnes, leder av selskapet Salmon Salar Sea Farming Ltd, på telefon fra Sør-Afrika.
Ågotnes forteller at etter å ha forsøkt i 14 år, lyktes det å få tillatelse til å starte et oppdrettsanlegg for laks utenfor kysten av Sør-Afrika. Det dreier seg om et pilotprosjekt med 15 års konsesjon og en prøvetid på fire år. Den første norsk-importerte yngelen ble satt ut i februar i år.
– Det er ideelle forhold for oppdrett i Sør-Afrika. Det er en fin temperatur i sjøen, 15 grader. Og oksygenforholdene er veldig gode, så fisken vokser godt, sier Ågotnes til Norwatch.
Hai ikke et problem Ågotnes ser ikke haiene som et problem ved oppdrettsanlegget.
– Vi hadde et hainett for å beskytte anlegget, men vi har tatt det vekk fordi det ikke hadde noen hensikt, sier Ågotnes.
Han sier at de bare har hatt besøk av til sammen to hai og én sel i løpet av hele perioden de har vært i Gansbaai. Ingen av gangene har de villet seg inn i nettene, men holdt seg på god avstand. Han tror heller ikke at angrep på anlegget vil finne sted etter hvert som laksen blir større.
Rovdyr på gjennomreise Men ikke alle er ikke like optimistiske:
– Av alle steder i Sør-Afrika er det er veldig underlig at man har valgt å legge anlegget akkurat her, sier Michael Scholl til Norwatch. Scholl er en sveitsisk marinbiolog tilknyttet Universitetet i Cape Town. De siste årene har sveitseren overvåket haibestanden i Gansbaai.
– Vi snakker om verdens største konsentrasjon av hvithai. Hai som angriper anlegget står i stor fare for å vikle seg inn i nettene. Og en hai som roter seg inn i et nett vil dø etter ganske kort tid, sier Scholl.
Scholl viser til liknende episoder der hai skal ha dødd i oppdrettsanlegg i Australia.
Bare to kilometer fra fiskeanlegget ligger to øyer. Til sammen utgjør de en populær transittplass for hvithai på langreise. Den ene øya har 50-60.000 sel, den andre 200.000 sjøfugler. Scholl sier at det hver dag er 20-30 sultne haier innom området. Han har identifisert rundt tusen ulike individer siden han startet kartleggingsarbeidet.
Ågotnes er sterkt uenig i samtlige av Scholls påstander om mulige miljøskader. Han har til og med gått til politianmeldelse av sveitseren, som ifølge Ågotnes har påført fysiske skader på selve anlegget.
Nordmannen understreker at selskapet setter veldig strenge krav til vedlikehold og sikkerhet, både når det gjelder rensing og fortøyning av nett og av ilandkjøring av død fisk.
Mangler regelverk Norge har verdens strengeste regelverk for fiskeoppdrett, og norsk oppdrettsnæring utvider virksomheten til stadig nye land. Men i flere tilfeller har bransjen nølt med å følge samme strenge standarder i utlandet som de gjør i Norge.
Både Canada og Skottland er land med strenge regelverk og hyppige kontroller. Sør-Afrika mangler begge deler. Senere i år skal et regelverk for fiskeoppdrett utformes, med bistand fra tidligere fiskeriminister Svein Munkejord.
– At Sør-Afrika i dag ikke har et regelverk har ikke noe betydning for oss, for vi følger det norske regelverket uansett, påpeker Ågotnes overfor Norwatch.
Overvåkning en forutsetning Norwatch sitter med en kopi av midlertidig miljøkonsekvensanalyse som ble laget på oppdrag av selskapet før pilotprosjektet ble endelig godkjent. Analysen konstaterer at ”dersom det skal gies tillatelse til pilotstudien, er det en veldig viktig forutsetning at en uavhengig instans skal overvåke aktivitetene effektivt”.
Både Ågotnes og Scholl bekrefter at det er selskapet selv som står for overvåkningen av anlegget, ikke en uavhengig instans.
I kveldens dokumentar reises det spørsmål om hvorvidt Sør-Afrika pr. i dag har tilstrekkelig lovverk og kompetanse for kunne overvåke oppdrettsanlegg i sårbare kystområder.
Serien ”Special Assignment” er den mest anerkjente gravende dokumentarserien på sørafrikansk TV. Programmet ble sendt på SABC tirsdag 9. august.
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.