Etiopias president, Meles Zenawi, strammer grepet om sitt land. Mens Storbritannia har frosset bistanden, hyller fosfatgiganten Yara ham med en pris for grønn revolusjon.
Av Erik Hagen Norwatch
Det er over to måneder siden det var valg i Etiopia, men resultatet er ennå ikke offentliggjort. Da sinte velgere protesterte mot påstått valgfusk i juni, svarte politiet med å drepe 36 demonstranter, og fengsle tusenvis av opposisjonelle.
Presidenten har fått stor kritikk fra det internasjonale samfunnet for måten han har håndtert valget på. Etter at politiet hadde slått ned på demonstrasjonene i hovedstadens gater ringte Storbritannias statsminister Tony Blair til Meles og ytret sin bekymring. Samtidig kunne han fortelle at Storbritannia har midlertidig frosset 20 millioner pund i utestående bistandsmidler.
Under et TV-intervju med BBC tidligere denne måneden forsvarte Meles politiets inngripen, og sa at demonstrantene i juni forsøkte å imitere de rosa og oransje revolusjonene i Georgia og Ukraina.
– Jeg beklager at folk har dødd, men vi er nødt til å hindre grunnlovsstridige regjeringsskifter, sa Meles til BBC. Grønn revolusjon
Men Yara velger å understreke hans satsning på jordbruk.
– Han har bidratt til politisk endring og satt de fattige i første rekke i landets utviklingspolitikk, skriver Yara i en pressemelding tidligere denne måneden. 19. juli offentliggjorde selskapet at Meles var utnevnt til den første vinneren av Yara Foundations nye pris for grønn revolusjon i Afrika. Yara forteller at landbruksproduksjonen i Etiopia har økt med hele åtte prosent årlig de siste tre årene. I tillegg har de doblet sin matvareproduksjon fra 1993 til 2004.
Prisen på 200.000 dollar vil deles ut i september i Oslo.
Ønsker prisen trukket tilbake Både i Norge og blant etiopiske opposisjonelle vekker prisen forundring.
Leder i Senterpartiet, Åslaug Haga, sier til Dagens Næringsliv i dag at hun ønsker prisen trukket tilbake.
– Jeg skulle anta man deler ut en sånn pris fordi det er forretningsmessig klokt. Men det er meget uklokt politisk, sier Haga til DN.
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.