Av Erik Hagen
Norwatch

Det siste årets tildelinger av oljekontrakter i Guinea-bukta har ledet det sentral-afrikanske landet São Tomé og Principe ut i politiske kriser, anklager om korrupsjon og generalstreik. Problemene toppet seg i før helgen, da statsministeren Vaz de Almeida leverte sin avskjedssøknad.

Til Associated Press har den avgåtte statsministeren protestert over at landets president har tilbudt oljekontrakter til selskaper med ”tvilsom troverdighet og utilstrekkelig teknisk kompetanse”.

Afrikas mest folkerike nasjon – oljegiganten Nigeria – samarbeider med den fattige miniputtstaten São Tomé og Principe om et felles område for oljeutvinning i havområdet mellom de to nabolandene. Det har lenge vært stor uenighet om hvilke internasjonale selskaper som skulle få tilgang til feltene, og ikke minst, hvor mange av selskapene som skulle komme fra Nigeria.

Nå har små og uerfarne selskaper med nigeriansk tilknytning vunnet innpass i nesten alle blokkene. Det er med en av disse uerfarne nigerianske aktørene at det norske selskapet Equity Energy Resources (EER) dannet et joint-venture i fjor. Slik fikk de tilgang til en av verdens mest lovende leteblokker.

Forundring
Det vekket stor forundring i norsk oljepresse da det lille og nyetablerte norske selskapet i 2004 vant anbudet sammen med nigerianske Dangote Group. EER var blitt etablert kort tid før anbudsrunden, og hadde ingen tilsvarende oljekontrakter å vise til fra tidligere. Det norske selskapet startet opp på Høvik, men har i dag tilholdssted i London.

Dangote Group, som fram til nå har vært ledende innen gjødsel, sukker og sement, eies av den nigerianske forretningsmannen Aliko Dangote. Dangote har nære kontakter til Nigerias president Olsegun Obasanjo. Blant annet finansierte han brorparten av Obasanjos vellykkede valgkampanje fram mot presidentvalget i 2003.

Det norske selskapet fikk dermed sin første lisens noensinne i fjor vår og nå kritiseres lisensrunden kraftig av landets avgåtte statsminister.

Avviser kritikken
Denne uken ble fem nye leteblokker fordelt, og lille EER fikk sin andre kontrakt i farvannet – nå i samarbeid med DNO.

Daglig leder i EER, Olav Eimstad, avviser på sin side at statsministerens kritikk rammer hans selskap. Han avslår også at den nye politiske situasjonen vil få konsekvenser for selskapets aktiviteter.
– Vi er ikke et nigeriansk selskap. Vi er et norsk selskap som søkte denne gangen, sier Eimstad på telefon fra Houston.

– Nå søkte vi ikke med Dangote. Og São Tomé har vært positive til at vi skulle få en andel –hele veien, sier Eimstad til Norwatch. – Uansett hvem som styrer, ønsker de at oljeaktivitetene skal gå fremover. Bare signaturbonusene er jo et stort beløp for et lite land.

Store oljereserver
Guinea-bukta skal inneholde 10 prosent av verdens oljereserver, og det gjeldstyngede landet har store forhåpninger til kommende oljeinntekter. Parlamentet har for første gang inkludert oljeinntekter på statsbudsjettet, og har doblet budsjettet for neste år.

De planlagte statsinntektene har utløst politisk uro i landet. I følge det portugisiske nyhetsbyrået Agência Lusa, krever de statsansatte nå 340 prosents økning av minstelønnen. Deres nye krav tilsvarer hundre dollar i måneden. Men i forhandlinger med landets statsminister denne uken har ikke partene blitt enige, og landet er nå lammet av generalstreik.

I forrige uke uttrykte presidenten sin støtte til de streikende, og reiste deretter til Nigeria for å signere de siste oljekontraktene. Dette fikk statsministerens beger til å renne over. Han mente å ha fått for lite støtte fra presidenten, og leverte sin avskjedssøknad. Samtidig kritiserte han måten utvelgelsen av oljeselskaper har blitt gjort på.

Det har tidligere vært flere korrupsjonsanklager knyttet til tildelingen av oljekontrakter i landet. En håndfull av de som var ansvarlige for å velge ut selskaper har blitt sparket. Prosessen med å dele ut de resterende oljekontraktene har vært svært betent og utsatt i flere måneder.

Oppdatert 28.juni 2006 blog comments powered by Disqus