Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Les også lederen: Halvhjertet etikk

Rapporten ”Mektige merkeklær: Leverandørkjedens jerngrep” er den andre i serien Norwatch Tema og setter søkelys på hvordan systemet med underleverandører i tekstilsektoren skaper en stadig råere hverdag for mellom 100-120 millioner tekstilarbeidere i den fattige delen av verden.

Men problemet gjelder ikke bare fabrikkene som syr klærne, men hele den bakenforliggende leverandørkjeden som vever, spinner og produserer råmaterialer som bomull. Nederst i kjeden står bomullsplukkerne på plantasjene i sør – som oftest kvinner. De betales med en akkordlønn langt under minstelønn og har ingen sosiale rettigheter,

Et regnestykke
Bomullsplukkerne er dårligs betalt av alle. De lever fra hånd til munn, og på de pakistanske bomullsmarkedene kan de i høysesongen tjene 60 prosent av minstelønnen – som det allerede er vanskelig å leve av. (Les mer om bomullsplukkerne i Norwatch-reportasjen «Fattigdommen bak våre klær»).

Norwatch har i rapporten «Mektige merkeklær» gjort et regnestykke for å se hvor stor del av prisen for bomullsklær som er lønn til plukkerne. Utgangspunktet er en normal akkordlønn på bomullsmarkedene i Pakistan på 2 rupees eller 25 øre kiloen i oktober 2003.

Et kilo nyplukket bomull består for det meste av frø. De utgjør 66 prosent av tyngden; fibrene utgjør 33 prosent og restavfallet 1 prosent. Det skal med andre ord grovt regnet tre kilo nyplukket bomull til å produsere et kilo med råbomull. Plukkernes arbeid inngår dermed med 75 øre i den videre prisdannelsen på et kilo råbomull.

Når råbomullen spinnes, går i gjennomsnitt 14 prosent bort i renseprosessen. Rundt 86 prosent eller 860 gram av hvert kilo råbomull, blir til bomullstråd. Det skal dermed 3 kilo nyplukket bomull betalt med 75 øre til plukkerne, for å lage 860 gram ferdig bomullstråd.

For å lage et kilo med tråd, kreves det 3,49 kilo råbomull betalt med 87,3 øre til plukkeren. 100 gram bomullstråd inneholder med andre ord en lønn til plukkerne på 8,7 øre.

0,087 prosent
I en T-trøye som veier som veier 150 gram og koster 150 kroner, ligger det med andre ord grovt regnet innbakt en utgift på 13 øre til plukkeren, det vil si 0,087 prosent.

I en bukse som inneholder 500 gram bomull og har en utsalgspris på 800 kroner, er utgiften til plukkeren 43,5 øre eller 0,054 prosent.

Det er selvfølgelig mange andre mennesker og andre faktorer som bidrar til prisdannelsen i verdikjeden. De helt store utgiftene for bomullsbøndene er utgiftene til plantevernmidler og til vanning. Betalingen til kvinnene som plukker og mennene som bærer tunge bomullsballer, regnes også av bøndene selv for en mindre utgiftspost. Oppover i produksjonskjeden kommer lønninger til arbeiderne og utgifter til maskinparken i spinneriene og veveriene.

Regnestykket vil variere med lønnsforholdene i landene hvor bomullen er dyrket, valutakurser, utsalgspris i Norge og lignende faktorer. Likevel gir det en god indikasjon på hvor forsvinnende små konsekvenser selv en mangedobling av plukkernes lønn vil få for utsalgsprisen: Det vil gi helt umerkelige, mikroskopiske utslag.

Hele rapporten kan lastes ned som pdf-fil her.

blog comments powered by Disqus