Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar Leder: Halvhjertet etikk

Leder: Halvhjertet etikk

12. april 2005 Skrevet av Pia Gaarder / Norwatch
Forord til rapporten Mektige merkeklær. Leverandørkjedens jerngrep.:

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Avsløringer om grov utnytting og uholdbare forhold ved fabrikker i den tredje verden, ligger bak kleskonsernenes interesse for etikk. Av redsel for at forbrukerne snur dem ryggen, har stadig flere merkevareselskap og kleskjeder utviklet etiske retningslinjer som stiller minstekrav til lønn og arbeidsforhold ved fabrikkene som syr klærne.

Men spørsmålet er hvor Norge ville ha vært i dag, dersom alt fra en anstendig arbeidstid til sikkerhetstiltak på norske arbeidsplasser ble gjennomført fordi kunder i utlandet var bekymret for negativ omtale og derfor krevde at lusekofter, fisk eller stål ble produsert under etisk forsvarlige forhold.

Vi ville neppe ha kommet langt dersom forbedringer av forholdene på norske arbeidsplasser var basert på tilfeldige avsløringer i utenlandsk presse, og ikke nedfelt i et lovverk med klare strafferammer og forsvart av en organisert fagbevegelse.
Det er dermed ikke tilfeldig at ti år med etiske retningslinjer ikke har forbedret situasjonen i den globaliserte tekstilsektoren. Tvert imot.


Denne rapporten retter søkelys mot hvordan systemet med underleverandører i tekstilsektoren skaper en stadig råere hverdag for mellom 100-120 millioner tekstilarbeidere i den fattige delen av verden.

Fabrikker i fattige land er i dag kastet ut i en vill konkurranse om korttidskontrakter for vestlige merkevareselskap. Land og fabrikker underbyr hverandre i pris. For å trekke til seg utenlandsk kapital kvier myndighetene seg for å innføre en anstendig minstelønn, fagbevegelsen holdes i sjakk og de sosiale ytelsene holdes på et lavmål. Rovdrift på arbeiderne er resultatet.

Etiske retningslinjer er bedre enn ingenting, men løser ikke problemene. De etiske retningslinjene er frivillige og utarbeidet av selskapene selv. De retter aldri søkelyset mot klessbransjen i Vesten, og stiller aldri spørsmål hverken ved bransjens inntjeningsnivå eller ved betingelsene som påtvinges fabrikkene og arbeiderne i sør.

For å stanse de fattige landenes «kappløp mot bunnen» kreves det helt andre virkemidler enn selskapenes halvhjertede interesse for etikk.


Les også: Plukkernes mikroskopiske lønn

Last ned hele rapporten som pdf-fil her.

Etikk og næringsliv

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.