Av: Carin Leffler, talsperson Framtiden i våre hender
Rektor Lars Gjemmestad ved Øreåsen skole gir i Aftenposten 13.2 uttrykk for et dilemma som trolig vil bli vanlig i årene framover: ”Vi vet at reklamefinansiert skolemateriell ikke hører hjemme i skolen, men ser oss nødt til å bruke det grunnet trange budsjetter.”
Gratisprinsippet i opplæringsloven har til hensikt å sikre alle
elever materiell til undervisning og hindre ressursmessige forskjeller
mellom skolene. Dette utmerkede prinsippet fører derimot med seg en
utfordring: Hvis ikke skolen har nok penger til bøker og oppussing –
hva skjer da? Vi ser en ny trend skyte fart: Både norske og
multinasjonale bedrifter er svært ivrige på å kapre nye, livslojale
kunder – elever er en gullgruve! Næringslivet vil arbeide intens for å
finne fram til skoler med de mest kjøpesterke. Det er naivt å tro at
ikke dette vil skape nye, svært uheldige forskjeller. Barn og unge blir
dessuten utsatt for reklame og økt kjøpepress i sitt læringsmiljø – som
nettopp burde vært skjermet for slikt. Lar vi dette utvikle seg vil
faren for at det faglige innholdet blir farget av de samme kommersielle
interessene, være til stede. Det å fullfinansiere den offentlige skolen
over skatteseddelen, og ikke spe på med reklameinntekter, er et
spørsmål om valg av verdier og faglig integritet.
For at norsk skole ikke skal bli en verdisplittet merkevare-formidler,
må skolen være et offentlig ansvar, nå og i framtiden.
Tar du ansvaret,
statsråd Clemet?