Aktuelt - Bedrifters samfunnsansvar Doblet import av teak fra Burma

Doblet import av teak fra Burma

17. januar 2005 Skrevet av David Stenerud
2004 ble et rekordår for importen av teak fra militærdiktaturet Burma. - Å kjøpe teak råmateriale fra Burma er noe av det verste, mener Regnskogsfondet.


Av David Stenerud
NorWatch

I dag presenterte Statistisk Sentralbyrå (SSB) importtallene for 2004.

Den norske burma-boikottoppfordrerens far, statsminister Kjell Magne Bondevik, kan notere seg nok et år med svak nedgang i importen – fra en verdi på 11,7 millioner kroner i 2003, til en samlet import verdt 11,5 millioner i fjor. Det viser tall NorWatch har innhentet fra SSB.

Likeledes kan Kirkens Nødhjelp og Changemaker - som over flere år har kjørt en serie kampanjer rettet mot klesindustrien for å få dem til å slutte å handle tekstiler fra Burma -også godt klappe seg selv på skulderen. I 2004 handlet norske importører burma-klær for bare 3,5 millioner kroner, 1,8 millioner mindre enn i forfjor.

Teak-importen doblet
Verre er det med det som betegnes som den «verste» importen – nemlig handelen med «tropisk trevirke», altså teak.

I 2004 importerte den norske båt-, møbel- og byggebransjen burmateak for 7,7 millioner kroner. Det er ny rekord; 2,2 millioner kroner mer enn i 2003, og en drøy dobling siden 2002, da importverdien var 3,5 millioner kroner.

Verre enn klær
Det norske Regnskogsfondet regner importen av teak fra militærdiktaturet som langt mer problematisk enn klesimporten.

- Å kjøpe teak råmateriale fra Burma regner vi som noe av det verste. Den politiske problemstillingen kommer på toppen av urskogsproblematikken, mener Nils Herman Ranum i Regnskogsfondet.

- Skogressursene er monopolisert i Burma. Vi vet at alle inntekter, uavkortet, går til regimet, forklarer han.

Import av teak fra Burma (Myanmar) siste hele år:
2004: 7.721.144
2003: 5.308.173
2002: 3.519.890
2001: 5.413.710
2000: 2.573.925
1999: 1.101.642
1998: 2.307.140
1997: 6.657.156

Etikk og næringsliv

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.