Reklamen er ikke gratis – heller ikke den som nå gradvis innføres i skolene. Reklamen eksisterer i kraft av at den skal være regningssvarende. Kjøpelysten stimuleres av markedsføring og det er forbrukeren som til sist finansierer reklamen. Påstanden om at reklamefinansiert skolemateriell er gratis er derfor feil.
Hvem taper på reklamefinansiert skolemateriell?
Skolen/undervisning
Barn og ungdom er ikke noen ny målgruppe, men valget av kanal og
metode betyr at alle skoleelever vil være eksponert for reklame - med
statens velsignelse - i en offentlig institusjon.
Amerikansk forskning viser at reklamen får økt troverdighet ved at produktene brukes i et “nøytralt” undervisningsmiljø.
Hvis reklamefinansiert skolemateriell blir godtatt vil det være
vanskelig for skolen/kommunen/fylkeskommunen å avslå senere tilbud.
Med skolebøker finansiert av kommersielle krefter vil man risikere at
det faglige innholdet påvirkes – eller kan mistenkes for å påvirkes –
av annonsørenes interesser. Dette vil igjen kunne påvirke undervisningen.
en skoler og fag vil trolig være mer attraktive for annonsører enn
andre, noe som kan bidra til økende forskjeller i undervisningstilbudet.
Å betvile skolens integritet som upartisk underviser og oppdrager vil
bli vanligere. Slik vil tilliten til skolen som offentlig institusjon
kunne undergraves og skattegrunnlaget svekkes.
2. Foreldrene og deres barn
Kjøpepresset mot unge har økt enormt i de senere år. Reklame i skolen bidrar til et enda større kjøpepress i målgruppen.
Reklamepåvirkede barn og unge vil øke forbruket av merkevarer
og ofte presse familiens økonomi. Krav om ”siste nytt” innenfor klær og
sportsartikler blir fort dyrt. Ikke alle foreldre har råd til, eller
ønsker, å la barna ha et høyt forbruk.
Mer reklame gjør at vi kjøper mer – forutsatt at vi har råd. Sterk
fokusering på materielle goder illustrerer, og er en viktig drivkraft
bak, økende forskjeller. Samtidig skyves viktige fellesverdier som
omsorg, deling og ansvar i bakgrunnen.
Fortsatt forbruksvekst i Norge er økologisk uholdbart. Ifølge FNs
utviklingsprogram bruker et barn her til lands 40-50 ganger mer
ressurser enn et barn fra u-land. Dette er ikke forenlig med en
bærekraftig utvikling på en jord med begrensede ressurser. Økende
kommersialisering fortrenger viktigheten av internasjonal utjevning.
Økende bruk av skolen som markedsføringskanal viser at det er på høy
tid å skjerpe det juridiske rammeverket innenfor dette området. For å
møte disse utfordringene ber vi i disse dager Regjeringen om å arbeide
for følgende:
Forbud mot reklame i lærebøker og annet skolemateriell.
Rask utarbeiding av nasjonale, bindende retningslinjer for skolenes håndtering av sponsorhenvendelser.
Barn og unge trenger noen pusterom, uten kommersielt press:
La klasserommet forbli reklamefritt!
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.