Framtiden i våre henders argumenter mot reklamefinansiert skole:

1. Skolen/undervisning

• Barn og ungdom er ikke noen ny målgruppe, men valget av kanal og metode betyr at alle skoleelever vil være eksponert for reklame - med statens velsignelse - i en offentlig institusjon.
• Amerikansk forskning viser at reklamen får økt troverdighet ved at produktene brukes i et “nøytralt” undervisningsmiljø.
• Hvis reklamefinansiert skolemateriell blir godtatt vil det være vanskelig for skolen/kommunen/fylkeskommunen å avslå senere tilbud.
• Med skolebøker finansiert av kommersielle krefter vil man risikere at det faglige innholdet påvirkes – eller kan mistenkes for å påvirkes – av annonsørenes interesser. Dette vil igjen kunne påvirke undervisningen.
• en skoler og fag vil trolig være mer attraktive for annonsører enn andre, noe som kan bidra til økende forskjeller i undervisningstilbudet.
• Å betvile skolens integritet som upartisk underviser og oppdrager vil bli vanligere. Slik vil tilliten til skolen som offentlig institusjon kunne undergraves og skattegrunnlaget svekkes.

      2.  Foreldrene og deres barn

• Kjøpepresset mot unge har økt enormt i de senere år. Reklame i skolen bidrar til et enda større kjøpepress i målgruppen.
• Reklamepåvirkede barn og unge vil øke forbruket av merkevarer og ofte presse familiens økonomi. Krav om ”siste nytt” innenfor klær og sportsartikler blir fort dyrt. Ikke alle foreldre har råd til, eller ønsker, å la barna ha et høyt forbruk.
• Mer reklame gjør at vi kjøper mer – forutsatt at vi har råd. Sterk fokusering på materielle goder illustrerer, og er en viktig drivkraft bak, økende forskjeller. Samtidig skyves viktige fellesverdier som omsorg, deling og ansvar i bakgrunnen.

       3. Vårt miljø

•   Fortsatt forbruksvekst i Norge er økologisk uholdbart. Ifølge FNs utviklingsprogram bruker et barn her til lands 40-50 ganger mer ressurser enn et barn fra u-land. Dette er ikke forenlig med en bærekraftig utvikling på en jord med begrensede ressurser. Økende kommersialisering fortrenger viktigheten av internasjonal utjevning.

Økende bruk av skolen som markedsføringskanal viser at det er på høy tid å skjerpe det juridiske rammeverket innenfor dette området. For å møte disse utfordringene ber vi i disse dager Regjeringen om å arbeide for følgende:

• Forbud mot reklame i lærebøker og annet skolemateriell.
• Rask utarbeiding av nasjonale, bindende retningslinjer for skolenes håndtering av sponsorhenvendelser.

Barn og unge trenger noen pusterom, uten kommersielt press:
La klasserommet forbli reklamefritt!